Putti plutti pott

Lørdag før første søndag i advent er pepperkakebakedag.

Da lager man pepperkakedeig dagen før. Og da lager man sirup før det igjen, for sirup er ikke å få kjøpt på butikken. Sukker og vann, røre røre røre.

 Kristoffer rører til den store gullmedalje.

Putti Plutti Pott har vært fast ingrediens i pepperkakebakinga i det Ekenesiske hus siden ca. 1987. I fjor ble den hørt fra spotify med gassisk internett, så derfor er den nå kjøpt og nedlastet på iTunes!

Lørdag ettermiddag var deigen supergod og superklar for å bli bakt ut! Her har jeg dessverre ikke noe bilde fra begivenheten (kanskje det kommer etterhvert?), men bilder fra resultatet mangler det ikke på! Her er noen.

Vannhodemann, hestehund, sauegris, paven og dansende mann. Are er pepperkakekunstner!

Noen av kakene ble dessverre overlatt til seg selv i ovnen i to timer.
De syntes ikke det var noen god idé, så de bestemte seg for å smake kull.

Litt av resultatet. Nam nam!

Så var det barnehagens tur til å bake, med Putti Plutti Pott syngende i bakgrunnen for andre gang på to dager. Imponerende og tålmodige unger! Nå er barnehagens adventskalender også i boks.

Siste pepperkakebakedag var i går med de gassiske norskelevene mine. Da fikk de lære litt om norske juletradisjoner i samme slengen, og de åt pepperkaker til den store gullmedalje.

I overimorgen er det allerede andre søndag i advent. I går var var vi ferdige med en fjerdedel av adventsdagene. Tre rader igjen på julekalenderen til Kristoffer, tre rader igjen i skohylla til skomaker Andersen å fylle hjerter i. Atten dager igjen til vi skal feire at Jesus, verdens frelser, kom til jorda.

Julestjerne stor og fin: du skal være stjernen min!
Julen flytter inn i meg når jeg lar den vise vei.
Blir det mørkt og leit en gang tenker jeg på englens sang
"Du skal ikke være redd, det er skjedd!"

Jeg har lært at Jesus kom for å hjelpe alle som
trenger en å holde i når det blir for vanskelig.
Frelse er et mektig ord, men det trengs på denne jord.
"Du skal ikke være redd, det er skjedd!"

Nesten som et eventyr handler det om folk og dyr.
Gjetere tok med seg lam, visemenn fant også fram
Kongesønn og ornt'lig prins. Jesus jeg er glad du fins!
"Jeg skal ikke være redd, det er skjedd!"

Hvis jeg hadde vært med der, ville jeg stått ganske nær
Klappet dyra lyttet godt, englekoret var nok flott!
Gleden vil vi rope ut: Takk og ære være Gud!
"Jeg skal ikke være redd, det er skjedd!"

Lediller og krokomurer

For noen uker siden var Marte, Are, Oda og vi på tur til en landsby i regnskogen øst for Tana som heter Andasibe. Det er et must å se lemurer mens man bor her på Madagaskar. Man får sett lemurer flere steder, og vi har allered sett lemurer andre steder, men her i Andasibe er det en spesiell øy hvor det bor lemurer som tidligere var i fangenskap, og som derfor er ganske tamme. De hopper på deg hvis de har den minste mistanke om at du kanskje kunne ha mat i hånda di. Men om du ikke skulle ha mat på deg, så hopper de på deg for å komme til neste person ved siden av deg som sikkert har litt mat. De fleste av de tamme lemurene er av typen "brun-lemur" eller "gidro", samme type lemur som vi hadde som kjæledyr da jeg var liten. Det var ordentlig koselig å hilse på onklene og søskenbarna til Willy Nilsen!

I Andasibe er det også en privat krokodillefarm, og akkurat da vi var der var det tid for mating. Det smellet fra kjevene når krokodillen glefser etter kjøttbiten er ubeskrivelig og uforglemmelig...

Her kommer det en bildeserie fra litt av turen vår. På bildene ser dere også litt av Jofrid og familien Markhus Evensen, som også hadde tatt seg en tur til Andasibe denne helga! 

Dessverre er det sånn at kameramannen av en eller annen merkelig grunn pleier å befinne seg bak kameraet, men jeg kan love at Kristoffer også hadde hoppende, glupske lemurer på seg!

Letchi

Det er ikke så lett å se på denne filmen, men det regner. Deilig regntidsregn i hagen vår. 25 grader. Adventsstemning!

Letchi er også advent og jul i konsentrert form. Her kommer en liten bildeserie, til glede for alle gamle misjonærer og misjonærbarn og andre tidligere letchi-storspisere. Mmmmm...

 

 

 

       

Språksuppe – vary aman-anana

De som har hatt et lengre opphold på Madagaskar kjenner til uttrykket «vary aman-anana» som betyr «ris-med-blader». Folk spiser det til frokost og middag, og det kan være ei skikkelig smørje av grønt og hvitt. Dessuten er det noe av det billigste man kan få. Grønne blader (anana) er utrolig takknemlige vekster å dyrke. Sett frøene og – vips, så har du noe å lage laoka, saus til risen, av.

Dette innlegget handler selvsagt ikke om mat men om språk. Enkelte vil hevde at begge deler er like viktige bestanddeler i et menneskeliv. Jeg er ikke uenig. Dessuten kan gleden over å forstå språkets bestanddeler og hvordan disse fungerer sammen langt overgå gleden ved å behandle mat på samme måte. 

Disse grønne vekstene kalles anana eller ganske enkelt grønne blader.

Gasserne er på mange måter som nordmenn. Språklig sett. Vi sier: printe ut en side. Vi kunne sagt: skrive ut en side. Gasserne sier: imprimena ny pejy. De kunne sagt: avoaka ny pejy. Samme betydning; både printe og imprimena er selvsagt låneord fra engelsk og fransk.

Listen over gassiske lånord fra fransk er lang. Det letteste er å bruke disse i passiv (kjøres, lagres, skrives, sendes etc.) da man enkelt setter til –na på slutten (eg. passivendelsen –ana for de som er opptatt av detaljer). Nesten like lett som å dyrke anana. De kan selvsagt også brukes i aktiv og relativ. Til dels dekker de et behov for nye ord, til dels erstatter de eksisterende gassiske ord. Her er et utvalg i passiv som jeg bruker nesten daglig:

Imprimena – skrives ut (fr. imprimer; gass. avoaka)

Enregistrena – lagres (fr. enregistrer; gass. tehirizina eller tazonina)

Transferena – sendes videre (fr. transferer; gass. alefa eller aroso)

Blokena – blokkeres (fr. bloquer; gass. asakana/sakanana eller atampina)

Chargena – lades (fr. charger; gass. afahana)

Envoyena – sendes (fr. envoyer; gass. alefa)

Enduitena – pusses med murpuss (enduit er murpuss på fransk)

Borosina – børstes (fr. brousser; gass. fafana)

Klikena – klikkes på (fr. cliquer; gass. tendrena)

Dermed kan man si: «Envoyeko ny mailaka» (jeg sender e-posten) eller «Imprimeo ny taratasy!» (skriv ut papiret!). La oss si det sånn: jeg lærer også en god del fransk for tiden.

En del av våre gassiske kolleger snakker også norsk. Det har ført til en del morsomme verbkonstruksjoner av typen ovenfor, for eksempel slageren:

Flyttena – flyttes (en fullgod, gassisk variant er akisaka, afindra eller bataina)

Denne herlige salaten av gassisk og utenlandsk kalles av mange nettopp vary aman-anana i betydningen «blanding av to ulike ting, smørje». Høydepunktet i språksuppa var i formiddag, da en av kollegene våre snakket om et sted å lagre madrasser. Da bruker man relativ-verb på gassisk, fordi de er snakk om en spesiell hensikt med eller bruk av rommet, f.eks. efitra ametrahana kidoro (rom for å plassere madrasser). Setningen lød omtrent slik:

«Izaho dia mieritreritra fa mety ilagrenana madrass io efitra io».  Finner du norsk-relativen?

Helt riktig – å lagre. Er ikke det helt fantastisk? Lovasoa er sannelig et tverrkulturelt senter. Nå inkluderes altså norsk også blant lånordene og erstatter delvis fransk; normalt ville hun nemlig sagt: istockenana, og dermed lånt fra fransk. 

Oppskriften på språksuppe er således servert:

1 dæsj  franske eller norske ord

1 par gassiske verbendelser i passiv (-ana er å foretrekke av fonetiske årsaker)

1 passe dose oppfinnsomhet

1 krm latskap

La suppen koke i noen få sekunder før du serverer den til nærmeste forbipasserende.

Bon appetit! Mazotoa homana!