fredag 24. februar 2012

MM del 2

De siste dagene av MM har gått med til dette (klikk på bildene for å forstørre):

Felles frokost (7.00), middag (12.30) og kvelds (18.30) hver dag.

Familieandakt i storsalen hver morgen 8.00-9.30

Vi tre (Marte, Kristoffer og jeg) hadde skoleopplegg hver dag fra 8.30-10.00, og temaet dette MM var vikinger!


10.30-12.30 og 14.00-16.00 var det også barneopplegg, men med mindre skolepreg og med mer lek og aktiviteter, delvis knytta opp til temaet vikinger. Da var det Haldingene og de nye ettåringene som hadde opplegget, og vi fikk være med på MM-møtene. Tirsdag ettermiddag var det, etter gammel MM-tradisjon, salgsboder! Riktignok i litt ny drakt, men med hjemmelaga kaker, boller, bananis, juice, te, kaffe, klubbavis, drops og karameller. Til og med barnehagen hadde sin egen lille bod med muffins! De gamle bodene er ikke å oppspore, mulig de ikke finnes lenger, så derfor brukte vi den nye kafeteriaen som ligger der hvor formingssalen var før. Det ble veldig vellykka! Pengene skal gå til noen som er hardt rammet av syklonen som for forbi her for en drøy uke siden (les tidligere innlegg).

Her sitter voksne og barn i sola (på formingsplassen) og koser seg med mat fra bodene.


Antsirabe har verdens vakreste solnedganger.
MM var slutt onsdag etter middag, og da var vi begge veldig fornøyde og ganske slitne og forkjøla etter en strålende MM. Nå er vi hjemme igjen og holder oss mest mulig i ro for å bli friske til Unni og Øyvind kommer søndag kveld. Det gleder vi oss veldig til!

søndag 19. februar 2012

MM!

MM (misjonærmøtet) fagdager begynte i går! Med fynd og klem! Her er noen bilder fra de to første dagene.
Utsikt fra soverommet på gutteinternatet / nye internatet / ProVert: gamle internatet, nå chalet, i morgensol lørdag kl 7
Da vi kom til Lovasoa på fredag, så var det ikke bare Giovanna som hadde laget forandringer på tunet; det var i tillegg gravd kanaler rundt over alt, for å legge ned fiberoptiske kabler til super-internett! De håper på å få det i orden i løpet av uka som kommer. Stort!

Det er en grunn til at Madagaskar kalles "Den røde øya".

Lørdag formiddag gikk med til å koordinere og planlegge ferdig skole- og barneopplegget sammen med Marte. Kl 17 30 åpna MM med pizza for alle 52 i matsalen/restauranten på internatet/chalet, og etterpå gikk store og små ned i mediateket/storsalen for å se på og delta i årets X-faktor Lovasoa! Her var det mange varierte, kreative og gode innslag, og det hele ble rundet av med og muligens toppet av Filip på fem som sang en egenkomponert og egenskrevet låt; "Jeg er en høne, pokk pokk!" Fryd!

Jeg er en høøøøne. Pokk pokk!

I dag var det først frokost i restauranten, og så klokka ni kjørte vi Landcruiser-karavane ut av byen for en utfluktsdag med utegudstjeneste. Plassen vi var på lå (for de lokalkjente) på vei ut til Talata og så til høyre i steden for til venstre mot Andraikiba, og så et godt stykke innover på herlig humpevei, før vi til slutt kom fram til et nydelig skogholt og et katolsk retreatsenter. Der hadde vi først gudstjeneste, så litt mat, og så lekte vi og slappa av så lenge vi ville.

Alteret med utsikt over innsjøen

Snart klare til å spise


Vår favoritt-Nathanael!
I kveld er det damenes aften, og da skal vi ut på en restaurant i nærheten som heter Le Venice.

MM varer fram til onsdag, og fra i morgen vil det bli skole- og barneopplegg, mens de voksne har møter av forskjellig karakter. Vi gleder oss!

tirsdag 14. februar 2012

Donna Giovanna


Vi har et fantastisk vær!
Det går smått om senn mot høst her, og februar er syklonenes måned. I natt kom Giovanna fra øst og ommøblerte verandaen vår. Det blåser og regner og herjer ute, lyset blinker, og inne koser vi oss med både lyden av vinden, regnet og Thomas Dybdahl. Jeg har vondt i halsen, og synes det passer fint.

Vi er glade for at vi kan sitte inne og nyte regnværet og stemningen, men samtidig tenker vi på alle på øst spesielt, men også de som bor rett bak søppelkonteineren nedi gata; alle som får ødelagt hjemmene og rismarkene sine. Be gjerne om at ikke syklonen må få gjort mye ødeleggelser.

Vi klarer likevel ikke å la være å nyte stemninga.

lørdag 4. februar 2012

Statistisk vekst

Det er en liten stund siden jeg skreiv om engelskelevene mine sist. De er der fortsatt og går stadig frem i alder og visdom. Siden forrige gang de ble omtalt har riktignok vazaha-effekten gitt seg og flokken skrumpa noe inn. De 30-40 stykkene som kommer nå er motiverte, og er faktisk kommet for å lære engelsk. Nå på onsdag økte antallet littegrann igjen. Reint statistisk i alle fall.

Engelsk, eller inglis, som det gjerne heter på disse kanter, er et vanskelig språk. Eller i alle fall annerledes. Derfor har vi fokus på å praktisere språket. Jeg har insistert på at det er bedre at de snakker høyt, tydelig og med feil enn at de ikke snakker i det hele tatt. «Ja, vil dere bli gode til å snakke engelsk» spør jeg. Alle nikker og mumler bekreftende stavelser. «Så skjønner dere at dere må snakke, og ikke bare sitte og se på?» Ingen protesterer på det.

Kalenderen var temaet for timen. Vi leste om måneder, årstider, forskjell på sør og nord og temperatur. Etterpå hadde vi dialoger to og to, om hvilken måned de var født i og hvilken årstid de likte best. Å si at det var øredøvende aktivitet er å overdrive, men alle fikk spurt og svart og brukt sitt nyvunne engelske ordforråd! 

Etter dialogene var det tid for oppsummering i plenum. Engasjementet var stort! Først telte vi opp – 19 elever. Så gjentok jeg spørsmålene og ba om håndsopprekning: «Hvor mange er født i januar? Februar? Mars?». Slik gikk månedene, og det var mange villige hender i været; 9 i januar, 1 i februar, 3 i mars, 2 i april, 1 i mai, 2 i juni, 1 i oktober, 1 i november og 1 i desember. I alt 21 stykker! Grimaser og hvite tenner i brede smil – dette var jo fryktelig morsomt, for hvor var de siste to kommet fra? 

Ikke vet jeg og ikke spør jeg. Men det er grunn til å tro at de to "nykomlingene" er kommet til rett sted.

onsdag 1. februar 2012

Buss

Jeg elsker bussen! Jeg tar bussen hver tirsdag og torsdag til og fra 67Ha. Jeg rusler ned til Ampefiloha kvart over sju, og kan stort sett hoppe på hvilken buss jeg vil av de fire-fem som står der nede klare til å kjøre. "67?" "Ndao." Må spørre, det er ikke så lett å skjelne ut "sanset" fra alle stoppestedene som blir ropt opp av stoppestedmannen som henger bak på bussen.

Jeg setter meg på , og av en eller annen grunn er ikke vazahaer så spennende på en buss som ute på gata. Det er rett og slett et fristed her, midt blant alle dem som vanligvis glaner. Her sitter jeg i fred i ti minutter, bare avbrutt av stoppestedmannen, som også er "billettør", for å betale ham hans rettmessige 200Ar.

Når jeg nærmer meg 67Ha og mitt stoppested blir ropt opp, svarer jeg "misy miala ô", "noen skal av". Så plystrer billettørstoppestedmannen de riktige tonene til sjåføren, og han svinger inn på "arret trente", "stopp tretti", og jeg hopper av. Før bussen kjører videre har plystrebillettørstoppestedmannen ropt opp alle de neste stoppene til de som står og venter på bussen, eller de som tilfeldigvis gikk forbi, og så gir han et annet plystresignal til sjåføren mens han drar i tauet som lukker døren, og bussen kjører videre.

Jeg rusler de siste hundre meterne bort til skolen og har hatt en veldig god start på dagen.