'Ratsy ny batterie'

Torsdag 25. august

(det kan av og til ta noen dager å få postet innlegg - nettforbindelsen lever sitt eget liv, ser det ut til. Bildene får dermed komme senere)

Etter to dagers bedagelig reise er vi to fremme i Tana. Herved erklæres To i Tana for offisielt åpnet! Vi er riktignok tre som skal tilbringe tre uker på Antsirabe, tre timers kjøring sørover, men vi er i alle fall på Madagaskar. Her skal vi bo, sove og arbeide i ti måneder fra nå av.

Representant Arild kom inn i formiddag og sa at det nå var klart for min, Kristoffers, første jobb. Bilen vi skal kjøre til Antsirabe sto parkert på baksida og trengte en vask før avreise. Jeg skulle få kjøre den frem. All right, tenkte jeg.

Den starta på første forsøk. Det var trangt å rygge mellom bilene nede på parkeringa, men det er ingenting for en rutinert bussjåfør. Så stoppa motoren og ville ikke starte igjen. Hva?! Ganske riktig – batteriet var flatt. Snart kom en av vaktmennene bort og jeg slo ut med hendene og ristet på hodet, mens jeg tenkte febrilsk på noe å si. Man føler seg litt hjelpeløs uten fransk og gassisk her ute, men så kom det: Ratsy ny batterie, sa jeg. Gasseren skjønte; tre sterke karer kom til og vi fikk dytta bilen i gang.

Rimelig fornøyd med den vellykka samtalen, refererte jeg til Sigrid. Så flink du er, sa hun, men du kunne jo sagt: Lany ny batterie – batteriet er tomt. Ratsy betyr forferdelig, elendig eller stygg…

Da vet jeg det. Lett for henne å si, hun er så og si på hjemmebane; det som for henne er kjente lyder, lukter og farger er for meg uvant, selv om jeg har vært her en gang allerede og opplevd litt av det. Vi har truffet en del folk her i dag, og heldigvis er noen av dem kjente også for meg: hushjelpene Honorine, Perline og Fara, samt flere av våre norske kolleger har vi truffet før begge to – gjensynsgleden er hjertelig og gjensidig fra alle parter.  Det lover godt for det kommende året.