Sommerferie!

Da er det blitt torsdag kveld, og om tre timer reiser vi til Ivato flyplass. Ha det, Madagaskar, sees om nesten to måneder. Hei hei, Norge, dette blir kos!

Vi gleder oss veldig til å komme til Norge en tur. Vi gleder oss til familie og venner, laks, pølser, buss, lyse kvelder, Hennig Olsen-is, hytta, orgel, sjøen, brylluper og sommerferie!

Takk for i år, alle som har fulgt med! Responsen har vært overveldende! Velkommen tilbake etter sommerferien :)

Farvel 2



Litt av FLM 67Has kirkebygning.

Nå er vi kommet til Antsirabe, og har begynt å flytte inn og pakke oss ut i det som skal være hjemmet vårt det neste året. Det kjennes godt! Bilder og nærmere oppdateringer fra det kommer etterhvert.

De siste dagene i Tana gikk naturlig nok mye med til å si farvel. Tirsdag hadde jeg siste dag på Sekoly Fanantenana på 67Ha, og på onsdag var jeg innom for å si farvel med alle elevene, lærerne, kvinneforeningslederne, presten, kokkene, og så videre. Jeg trodde bare jeg så vidt skulle innom, ta alle i hånda og si takk for nå og farvel, men det ble mye større enn jeg hadde forventet! De kan virkelig det med å ta farvel her ute.

Sekoly Fanantenana - Håpsskolen

Veloma ôôô!

 

Ungene hadde laget tale og sang til meg

Lærerne, en av prestene, noen av prestekonene, og ledere fra kvinneforeningsgruppene.
Hvorfor er det flere prester og flere kvinneforeningsgrupper, spør du kanskje?
FLM 67Ha er antageligvis den lutherske menigheten med flest medlemmer i verden.

Se så fint de hadde pakket inn den ene gaven!

Tirsdag kveld spiste vi siste kvelds hos familien Bakke med Landy, ungene, Sitraka og Noeline (barnepasser og hushjelp), onsdag middag spiste vi middag med kollegaene på NMS-kontoret, og onsdag kveld spiste vi middag med to venner, Ingunn og Kenneth.

De fleste av disse menneskene kommer vi til å se en god del av til neste år også, men vi kommer nok til å savne dem og livet i Tana allikevel. Takk for i år, Tana!

Og apopos farvel til Tana - mon tro om ikke denne bloggen bør skifte navn? Noen gode ideer? :)

Farvel 1

I går tok vi vårt første farvel og takk for i år i denne omgang. På første gudstjenesten i Tanjombato i går ble vi tatt opp og takket og tatt skikkelig farvel med. Mens vi gikk fram, sang menigheten "Enga anie ka homba anao Jeso", som er en farvel-må-Gud-velsigne-deg-salme. Da til og med flere i menigheten reiste seg mens de sang, var de ikke lett å holde tårene tilbake. For meg gir denne salmen uttallige bilder av familier som reiser tilbake til Norge, og deriblandt oss. Etter de hadde sunget, hadde Olav, med kona og menighetsrådet rundt seg, en hilsen til oss. Og så fikk vi mari-pankasitrahana, som er et slags takksigelsesdiplom (veldig koselig, veldig gassisk), og et bilde av kirka rammet inn. "Fahatsiarovana, mba tsy hadino anay", sa de. Et minne, for at ikke vi skal glemme dem. Umulig.

Etter første gudstjeneste reiste vi hjem og tok med oss minstejenta til Olav og Voahirana, Fiderana. Så rydda vi hele leiligheten for rot og pik-pak og Fiderana hjalp oss å skrelle og kutte gulrøtter, brokkoli og blomkål. Poteter ble satt på kok, kjøttkakene i brun saus like så, og etter noen timer kom Olav, Voahirana, Tojo, Fitahiana og Niaina.

"Aza manao vahiny" sier et gassisk uttrykk. Direkte oversatt betyr det "ikke gjør gjest", eller som vi sier på norsk, "føl dere som hjemme". Det tror vi de gjorde, og vi kjenner langt inn i sjela at denne familien er blitt også vår familie her ute.

Etter flere timer med kjøttkaker, skravling, latter, kaker, alvor, fletting av hår, litt dansing, bildetaking, bildetitting, skype-samtale (til en av brødrene til Olav som bor i Stavanger), og takk-for-oss og takk-for-dere-taler, var det ikke så lett å bryte opp og ta farvel. Det er trist at vi ikke lenger jobber og går i Tanjombato. Men heldigvis kjenner vi nå familien så godt, og er så glad i menigheten, at vi sees igjen.

Isoraka

Nå er det ikke mange dagene til vi flytter fra leiligheten, huset og tunet som har vært vårt hjem i nesten ti måneder. Selv om vi gleder oss til å flytte til og bo på Antsirabe, blir det vemodig å flytte herfra.

I dag tok noen bilder av tunet, sånn at dere kan se hvor og hvordan vi bor, før vi ikke gjør det lenger.

Parkeringsplass, vakthus, og litt av den hvite porten til høyre.

"Misjonærbarntreet". Her klatrer nemlig alle
nye og gamle misjonærbarn.

Nesten moden bibasy.

Vår veranda er nederst.

Og så en

liten tur

inn i

leiligheten.

Slik ser det ut
nå om dagen:)

Soverom (her pakkes det om dagen)

Kjøkken

Kjøkken

Stue

Vi er i gang med flytting også. Det som er så fint med å skulle hjem bare for sommern er at vi ikke må ha med oss alle våre eiendeler tilbake til Norge riktig med det første. Det vil si at vi kan bruke ca. 2 av våre 4 bagasjekolli til å ta med oss gassiske ting hjem. Lykke! Vårt fremtidige bosted i Norge vil bli fullt av kurver og stråbokser og trebokser og andre gassiske suvenirer og vakkert, vakkert håndarbeid.

Gassisk og norsk

Gassisk og norsk er to veldig forskjellige språk. Men som barn klarte jeg av og til å se sammenhengen mellom et gassisk og et norsk ord, ubevisst. De sammenhengene var som regel feil.

For eksempel har jeg alltid trodd at raiso betydde reis deg eller stå opp eller lignende. Den første grunnen til det er jo ganske åpenbar; raiso og reis er to ord som ligner på hverandre. Den andre grunnen til det er at det i kirka sies "Raiso ny fitahiana". To ganger til og med. Det betyr "Ta imot velsignelsen". Men så er det bare det at når presten sier det, så REISER jo alle seg! Da er det ikke vanskelig å se sammenhengen, uten å mene det.

I dag hadde Rebekka et lignende tilfelle, en herlig blanding av gassisk og norsk. Vi snakket om ei som vi kjente, og så sa Rebekka (med tilhørende håndbevegelser): "Sigrid, hun er begravet!"

Denne vedkommende er absolutt ikke død, men snarere gravid! På gassisk heter gravid bevoka, med trykk på o. Gravid og gravet ligner jo ganske, og det er fort gjort å sette en be foran, for da ligner det i hvert fall på det gassiske ordet, så da må det være riktig?

Ellers fryder og frustrerer vi oss over noen gassiske uttrykk og uttrykksmåter for tiden. Fryder oss fordi de er fine, og frustrerer oss fordi de er så lette å oversette direkte til norsk, og det er vanskelig å unngå å bruke dem.

Det ene uttrykket er å vaske bilder. Mye lettere å si enn å fremkalle bilder.

Det andre er å høre både lukt, smerte og andre fysiske følelser vi kjenner på kroppen. Han hørte ikke at han hadde vondt lenger! Jeg hører lukta av vafler. Mmm!

Og uttrykksmåten som sniker seg lettest inn er å gjøre alt mulig. Manao/atao på gassisk brukes utrolig mye - selv om verbene legge, lage, danse, bruke, plassere, lese, si og mene har egne ord på gassisk, kan du ofte like gjerne bruke verbet å gjøre. Jeg kan gjøre foten min her, og du kan gjøre boka di på bordet. Hvor mange sider har vi gjort?

Nå skal jeg gjøre denne på nettet.

Kreativitet

Små ender med kreppapir"fjær"

Her er en liten bildeserie med noe vi har laget på Sekoly Fanantenana FLM 67Ha i det siste. Vi har blant annet laget mosaikkbilder. Til min store fornøyelse har dette virkelig fått dem til å slippe kreativiteten løs, og de har gjort mer og andre ting enn jeg har bedt dem om å gjøre.

Her er det to klasser i samme klasserom, dvs. 70-80 elever. Jeg har bare den ene klassen om gangen, heldigvis.

Tanimbary - rismark

3D-bilde! Her er det mye kreativitet.

Disse har til og lagt på godteripapir som de fant i lomma.

Her plukket de fargene de ville bruke.

Bølger på stranda

Jeg trives bedre og bedre på skolen der nå, og synes det er rart å bare ha to uker igjen. Nå jobber vi med en bok med hilsner fra hvert enkelt barn til pastora Peri og kona som skal pensjoneres. I den forbindelse har vi tatt bilde av hvert enkelt barn - det synes de er utrolig stas! Kanskje det kommer bilder fra det også etterhvert - må bare høre om det er greit først.

Til slutt et par bilde fra dagen i dag. Jeg hadde barnehage med Nathanael, og tok ham med hjem for å se på Kaptein Sabeltann. Kristoffer kom etterhvert og så sammen med oss, og mens de satt og så, tok jeg meg noen friheter og pyntet dem opp. Nå har Nathanael vist seg for alle vaktmennene og hushjelpene på hele tunet og er svært fornøyd!