Her er en liten snutt av turen fra tunet (Lovasoa CCCC, her hvor vi bor) til lilletorget i pousse. Rakoto Frah synger og spiller "Mangina mangina".
Nyt :)
fredag 26. april 2013
torsdag 25. april 2013
onsdag 24. april 2013
Fin fangst
Siste nytt, igjen!
I dag hadde jeg siste franskundervisning (for de som ikke vet det, studerer jeg fransk ved Høgskolen i Østfold, 30 studiepoeng). Da lærte jeg et nytt ord, som passer veldig godt for dagens siste nytt: écrevisse. Det betyr kreps.
Kaspar og Magne har nemlig funnet kreps! Spiselige kreps!
Hvor, sier du? Her på tunet! Men... Hvor på tunet? Vi har jo ikke noen dam her?
På fotballbanen!
Grøfta på fotballbanen viser seg å være et utmerket oppholdssted for mer enn bare frosker og vannskorpioner og alt hva som ellers måtte leve i den. I den eksklusive fotballgrøfta vår, som har et konstant påfyll av vann fra en levende kilde, bor det da også altså kreps! Her viser Kaspar oss hvordan man finner dem:
I dag hadde jeg siste franskundervisning (for de som ikke vet det, studerer jeg fransk ved Høgskolen i Østfold, 30 studiepoeng). Da lærte jeg et nytt ord, som passer veldig godt for dagens siste nytt: écrevisse. Det betyr kreps.
Kaspar og Magne har nemlig funnet kreps! Spiselige kreps!
Hvor, sier du? Her på tunet! Men... Hvor på tunet? Vi har jo ikke noen dam her?
På fotballbanen!
Grøfta på fotballbanen viser seg å være et utmerket oppholdssted for mer enn bare frosker og vannskorpioner og alt hva som ellers måtte leve i den. I den eksklusive fotballgrøfta vår, som har et konstant påfyll av vann fra en levende kilde, bor det da også altså kreps! Her viser Kaspar oss hvordan man finner dem:
 |
| Mandroso, Jacky og Kaspar |
Før vi fant noen kreps, fant vi en vannskorpion som hadde fanga en frosk. Frosken var stein død. Vi plukka dem opp, men jeg var ikke kjapp nok til å ta bilde, så bildet over her er tatt etter at skorpionen og frosken var sluppet uti vannet igjen. Du ser ganske tydelig halsen, hendene og en fot på frosken (det hvite øverst i bildet), og det meste av skorpionen (den svarte).
Etter å ha gravd noen minutter i alskens planteavfall som har havna i grøfta, fant han til slutt en kreps!
tirsdag 23. april 2013
Regntid og tørketid
Her er litt av forskjellen på sommer og vinter på Madagaskar. Snarere tørketid og regntid, som det jo egentlig er.
Andraikiba
Vinter/tørketid
Andraikiba
Sommer/regntid
Disse bildene er fra samme svingen, det første tatt i september, det andre i januar.
Avoko-toppen
Vinter/tørketid
Avoko-toppen
Sommer/regntid
Forskjell?
Og så til slutt, noen andre bilder fra den ene turen til Avokotoppen.
 |
| På skorpionjakt med hjemmelaga pinsett. Funker fett! |
 |
| Kaspar, lykkelig eier av en skorpion! Én av mange skorpioner, for å være helt nøyaktig. |
tirsdag 9. april 2013
mandag 8. april 2013
Ut på tur
Påska er nettopp begynt, og gjennom «den stille uke» fikk
vi nyte deilige skibilder fra hjemlandet, som noen var snille nok til å friste
oss med. Både nettavisene og Facebook fløt over av disse hvite fristelsene. De
som forbannet snøen uka før påske ble underlig stille i «den stille uke».
Her på Antsirabe er påska alt annet enn en stille affære. Her har de i en del år hatt noe som kalles «kær’mess» - jeg tror det er fransk, men er ikke sikker. Det er ensbetydende med gater stappfulle av folk, salgsboder, hånddrevne pariserhjul, minitogbaner, elektriske leikebiler, hester og ellers alt som det til vanlig yrer og kryr av. Sant nok er det ikke bare gater og veier som er fulle; en del av menneskene som befolker dem denne uka har gjerne «rustet seg opp» litt for anledningen.
Alt er ikke elendig, tvert i mot er det jo forferdelig stas med mye folk. Det virker som om hele hovedstaden flytter inn her i påskeuka! Andelen lekre biler øker, og det er en utrolig god stemning; det er konserter, glade barn, sukkerspinn, brus og is, musikk og moro fra morgen til kveld. Også om natta. Men det er jo bare i noen dager. De erfarne misjonærene flykter byen, til strender langt unna for å beholde nattesøvnen. Vi nøyde oss med en overnatting på vakre Madalief fra søndag til mandag. For folk flest på Antsirabe er dette en del av påska. Slik har det vært i årevis, og det fortsetter nok også. Parallelt med denne feiringa, finner det også sted feiringer i de mange kirkene rundt om. Hver kveld klokka 18, hele uka, har det ringt inn til gudstjeneste i hver en krok av byen. For oss er påska sannsynligvis den viktigste kristne høytida, så vi har fokusert på det for vår del.
Første påskedag er den store kirkedagen. Alle som ikke har innfunnet seg i kirkene tidligere i påska er på plass denne dagen. På gassisk har den i hver fall to navn, alahadin’ny pasaka som betyr påskesøndag, og andron’ny fitsanganana, oppstandelsesdagen. Andre påskedag er, i likhet med hva vi er vant til i Norge, ikke den store kirkedagen. Her på Madagaskar er den kjent som den store piknik-dagen, eller ut-på-tur-dagen. På gassisk blir det andron’ny fitsangatsanganana.
Hang du med? Ikke? Hør:
Fitsanganana = oppstandelse
Fitsangatsanganana = det å gå tur
Det er i grunnen akkurat samme verbet for å stå opp og for å gå på tur. Årsaken er at mange gassiske ord forandrer betydning når man gjentar rota to ganger, slik eksempelet er med fitsanganana/fitsangatsanganana. Ofte er det snakk om en svakere mening av ordet når man gjentar rota. Mivantana betyr eksempelvis direkte, mens mivantabantana betyr ganske direkte. Fitsanganana betyr ordrett «oppståinga, det å stå opp». Rota gjentatt skulle da gi betydninga «å stå litt opp, ikke stå helt opp» - med andre ord det å gå på tur. Helt logisk! Nesten.
At tekstene for andre påskedag ofte handler om Jesus og Emmaus-vandrerne er mer enn treffende i så måte.
Fortsatt god påske!
Her på Antsirabe er påska alt annet enn en stille affære. Her har de i en del år hatt noe som kalles «kær’mess» - jeg tror det er fransk, men er ikke sikker. Det er ensbetydende med gater stappfulle av folk, salgsboder, hånddrevne pariserhjul, minitogbaner, elektriske leikebiler, hester og ellers alt som det til vanlig yrer og kryr av. Sant nok er det ikke bare gater og veier som er fulle; en del av menneskene som befolker dem denne uka har gjerne «rustet seg opp» litt for anledningen.
Alt er ikke elendig, tvert i mot er det jo forferdelig stas med mye folk. Det virker som om hele hovedstaden flytter inn her i påskeuka! Andelen lekre biler øker, og det er en utrolig god stemning; det er konserter, glade barn, sukkerspinn, brus og is, musikk og moro fra morgen til kveld. Også om natta. Men det er jo bare i noen dager. De erfarne misjonærene flykter byen, til strender langt unna for å beholde nattesøvnen. Vi nøyde oss med en overnatting på vakre Madalief fra søndag til mandag. For folk flest på Antsirabe er dette en del av påska. Slik har det vært i årevis, og det fortsetter nok også. Parallelt med denne feiringa, finner det også sted feiringer i de mange kirkene rundt om. Hver kveld klokka 18, hele uka, har det ringt inn til gudstjeneste i hver en krok av byen. For oss er påska sannsynligvis den viktigste kristne høytida, så vi har fokusert på det for vår del.
Første påskedag er den store kirkedagen. Alle som ikke har innfunnet seg i kirkene tidligere i påska er på plass denne dagen. På gassisk har den i hver fall to navn, alahadin’ny pasaka som betyr påskesøndag, og andron’ny fitsanganana, oppstandelsesdagen. Andre påskedag er, i likhet med hva vi er vant til i Norge, ikke den store kirkedagen. Her på Madagaskar er den kjent som den store piknik-dagen, eller ut-på-tur-dagen. På gassisk blir det andron’ny fitsangatsanganana.
Hang du med? Ikke? Hør:
Fitsanganana = oppstandelse
Fitsangatsanganana = det å gå tur
Det er i grunnen akkurat samme verbet for å stå opp og for å gå på tur. Årsaken er at mange gassiske ord forandrer betydning når man gjentar rota to ganger, slik eksempelet er med fitsanganana/fitsangatsanganana. Ofte er det snakk om en svakere mening av ordet når man gjentar rota. Mivantana betyr eksempelvis direkte, mens mivantabantana betyr ganske direkte. Fitsanganana betyr ordrett «oppståinga, det å stå opp». Rota gjentatt skulle da gi betydninga «å stå litt opp, ikke stå helt opp» - med andre ord det å gå på tur. Helt logisk! Nesten.
At tekstene for andre påskedag ofte handler om Jesus og Emmaus-vandrerne er mer enn treffende i så måte.
Fortsatt god påske!
Abonner på:
Innlegg (Atom)