Hva skjer?

Det er 14 dager siden forrige innlegg, og akkurat tre uker siden vi landa på øya. Hva skjer? Hva gjør vi? Hvem bor her? Jo, altså:

 

Kort oppsummert så blir mitt arbeid her ute delt opp i tre. 1: Barnehage pluss litt skole av og til. 2: Norskundervisning av ansatte på Lovasoa (foreløpig i hvertfall direktøren Dr. Noro, gjestehusansvarlig og resepsjonist Sahondra, økonomi- og administrasjonsansvarlig James Olaf, og sistnevntes kone og for tida administrasjonsassistent Hanta). 3: Koordinator for praksisstudenter og volontører som skal jobbe på døveskolen og tobyen (kirkas omsorgssenter). Jeg vil nok skrive litt mer av hvordan dette utarter seg i praksis etterhvert som jeg kommer i gang med oppgavene, men foreløpig er jeg bare i gang med barnehage og skole. Vi holder også på med å flytte ut av de gamle amerikanske byggene her på Lovasoa, og det er det som har tatt det meste av arbeidstida de to siste dagene.
 

I det siste har vi hatt om former, fasonger, prikker, striper og ruter i barnehagen.
Her har ungene laget en tiger ved å klippe ut former som jeg har tegnet på forhånd.

Litt fortsettelse av former og fasonger, og over i det nåværende temaet i barnehagen: transportmidler!
(dette er et tog, for de som måtte lure!)

I dag lekte vi at vi kjørte buss, og så tegnet, malte og limte de busser etterpå.

Ellers skal jeg ta et halvt årsstudium i fransk i år, og har jobbet en del for å komme inn i studiene. Jeg har vært med på tre nettundervisninger allerede, og skal til i morgen levere inn første innlevering. Mye av skolefransken har lagt seg langt bak i hodet, men jeg tror det skal gå greit!

Ett av to amerikanske bygg som skal bli kultursenter. Dette er også huset jeg

bodde i de tre siste årene på Antsirabe.

Kristoffer er i full gang med arbeidet her på Lovasoa, som foreløpig inneholder oppgaver som resepsjonist, byggearbeidsovervåker, proforma-faktura-maker, nyansettelser på Lovasoa, og litt sånn. I resepsjonen har han foreløpig hatt noen timers opplæring, og skal antagelig jobbe der to timer tirsdag og torsdag kveld, og mer hvis noen er syke. På byggefronten har de akkurat kommet i gang med å legge palisanderfliser i den nye resepsjonen, og snart begynner de også med byggingen av en ny etasje på tidligere gutteinternatet, ombyggingen av postbygget til kapell, og av de amerikanske bygningene til kultursenter. Ellers har han da altså jobbet timevis med å lage et godt standardskjema i Excel for å lette arbeidet med å sende et prisoverslag til dem som bestiller overnatting, konferansefasiliteter, måltider osv. her på Lovasoa.



Resepsjonist Tsanta. Resepsjonen skal altså snart flyttes, og dette bygget skal bli til kapell. 

Gamle gutteinternatet, nå kontorbygg (1. etasje til høyre), snart resepsjon (til venstre)
og etterhvert ny etasje med bl.a. sovesal. Foran: Sandvolleyballbane!

Lite oversiktsbilde. Til venstre (bak trærne): Gamle posten, nå resepsjon, post, strykerom og diverse annet, og snart kapell. Midten: Kontorbygget. Høyre: Bygningene som skal bli kultursenter. Midten foran: "egget". Det er fortsatt tørketid her ute.

Vi bor på et fantastisk område. Mye gress og planter og blomster, store trær, ballbaner av forskjellig slag, fine bygninger, og ikke minst flotte folk!

Våre aller nærmeste naboer bor i overetasjen i huset vi bor i. Det er familien Rønningen, bestående av Anna og Anders, Kaspar (12), Magne (10), Norunn (snart 5) og Stellef (3). Anders er nestleder og studiekoordinator på senteret, Anna jobber i kirkas sosialarbeid her på Antsirabe, Kaspar og Magne er skoleelevene våre i denne byen, og Norunn og Stellef har vi i barnehagen hver morgen. Se bloggen til familien her, og bloggen til Kaspar her!


Huset vårt. Rønningen har inngang oppe til venstre, vi går ned trappa og rundt, nede til høyre.

Vår nærmeste kollega og min beste venn Marte Schie bor i et hus litt lenger borti "gata". Hun er utdannet lærer og er pedagogisk ansvarlig for alt med både barnehage og skole. I år har ikke vi like mye med skolen å gjøre som i fjor, for Jofrid Rypestøl har tatt over for oss som lærervolontør i Tana. Jeg har jo da barnehage noen dager i uka, og ellers stepper vi inn med litt undervisning, SFO og leksehjelp innimellom.

Vi tre enhetene, Rønningen, Schie og Hansen-Ekenes, er de NMS-ansatte her på Lovasoa i år. I tillegg til oss bor direktøren for senteret, Dr. Noro, her med mann og barn, samt hotellansvarlig Seheno, og til slutt administrasjons- og økonomiansvarlig James Olaf (det er ikke så lett å høre på navnet at han er gasser) med kone og barn.



Noen av volontørene pluss en prest fra jordbruksskolen Tombontsoa (tror jeg)
og hans datter. Volontørene fra høyre: Are, Jofrid, Oda og meg.

Dette året har vi også to volontører som har kommet hit på egen hånd, som skal bo her på Lovasoa i ett år! De heter Are og Oda og skal jobbe i noen av kirkas institusjoner, kanskje på døveskolen, kanskje på barnehjemmet Akanisoa, kanskje i sosialarbeidet, eller kanskje noe annet. De er allerede svært så innlemmet i det norske fellesskapet at de knapt vet selv lengre at de ikke er NMSere! Det vil si - de blir jo som alle nordmenn på Madagaskar tatt for å være NMS-misjonære;) Deres flotte blogg kan du se her.

Det er også andre volontører innom på Lovasoa i kortere eller lengre tid. I helga kom det for eksempel 5 vernepleierstudenter som skal være her i tre måneder.

Til slutt her på tunet har vi en liten familie som akkurat har adoptert nydelige Ana på fem år. De har vært her i drøyt to måneder og har nesten en måned igjen før de drar tilbake til Norge. Da blir det ei jente mindre i barnehagen, og tre færre mennesker i det norske miljøet her. Det vil merkes!

Så vi er et stort fellesskap, eventuelt mange små fellesskap, her på Lovasoa. Vi trives med menneskene og med arbeidet, og satser på at det bare fortsetter!