Ferie!

Lørdag for drøyt to uker siden kom min kjære lillebror Einar på besøk! Vi henta han på flyplassen klokka tolv på natta, var i seng i halv to-tida, og reiste til kysten søndag morgen klokka halv sju. 

Trøtte og gira satt vi i bilen, klare en liten sjutimers tur østøver for å komme oss til et sted vi kunne slappe av og bade. Manambato var målet (her var vi også i juleferien/nyttår 2011-2012), og vi gleda oss til to og en halv dag med palmer, sand, solbrente neser og masse bading. Det er ganske risky å reise østøver i februar, for det er en tid med mye vind og regn i denne delen av landet, og stor fare for lite sol og feriefølelse. Men vi tok nå sjansen likevel.

Etter snaut seks timer fra hovedstaden på relativt god asfaltvei østover, tar veien en sving nordover langs kysten. Og etter noen minutter på denne veien, tar man av igjen på en liten søle/grusvei enda lenger østover, ut til Pangalane-kanalen, hvor den bittelille sjarmerende landsbyen Manambato ligger. Etter vi hadde kjørt ca ett minutt på denne veien, så vi at den var adskillig mer sølete og mindre framkommelig enn den var i jula for et år siden. Men vi kjørte videre, og tenkte at det kan jo ikke bli SÅ ille. 

Det viste seg at det kunne det. Til slutt måtte vi snu, fire kilometer fra målet... Med humøreten del hakk lenger nede enn tidligere bestemte vi oss for å kjøre videre til ett av to badesteder fire-ish timer lenger nord. Etter fire hullete, humpete og regnfulle timer, klokken halv seks, kom vi endelig fram til Foulpointe og Manda Beach! Vi var så lykkelige over å endelig være framme at det kan nesten ikke beskrives.

Her nøyt vi to hele dager med snorkling og bading og bading og bading og fisk, reker og blekksprut på stranda, litt soling, mye avslapping, og kroppen kjente at det var ferie:)

Utsikten fra bungalow-verandaen vår

 

Etter vi hadde vært to dager på Foulpointe, reiste vi tilbake til høylandet, og overnatta en natt i regnskogen i Andasibe.

"Ser du deg selv?"

"Nix... Vi ser mat!"

 

Fant noe godt på hånda til Einar