Kaniner

Kaninunger er objektivt sett noe av det søteste i verden. Vi er så heldige at vi bor på et tun med unger som har kaninunger. Og i tillegg kom det noen unger som fra Tana og kjøpte kaninunger. Det bugner av unger!

Kjøkkenhage

Litt av den

Voanjobory



Voatabia. Første innhøstning!

Tomat og persille

Anana (blader, ikke ananas), gulrøtter, mais og noe jeg ikke husker

Squash og erter

Ferdig høsta anana, persille, cherrytomater og vanlige tomater. Noe går i lasagnen i kveld. Nam!

Restemat

Baken er delt. Smaken følger i høyeste grad samme beskrivelse.

Her en torsdag hadde vi deilig hjemmelaget fiskegrateng. Hushjelpa vår lager fantastisk fiskegrateng! Det lille som var av rester ble satt i kjøleskapet sammen med noen poteter, klare til å bli spist ved en passende anledning. Mandagen etter hadde vi traka, en gassisk rett med mange forskjellige blad- og salatsorter kokt sammen med kjøtt. Også særs velsmakende.

Restene fra mandagen og torsdagen var akkurat nok til to personer til middag. Vanligvis er vi tre rundt middagsbordet; enten spiser Marte hos oss eller så spiser vi hos henne, men denne dagen var det bare oss, og jeg sa til Faly at vi godt kunne spise både fiskegratengen og trakaen til middag, og at hun da godt kunne koke så og så mye ris ved siden av. Joda, det var greit!

Da klokka var halv ett, og magen begynte å rumle ordentlig og konsentrasjonen begynte å bli litt laber, satte vi oss ved bordet. Hm. Bare to gryter? Merkelig... Vi kikker oppi den ene gryta. Greit, der var det ris. Den andre, da?

Der var resten. Traka, fiskegrateng og poteter, fint kokt sammen i én stor gryte. Traka med fisk. Og poteter.

Vi spiste til vi ble omtrent mette, men må innrømme at vi ikke kommer til å lage det igjen. Faly spurte om maten var god, og vi sa som sant var, at vi syntes det var ganske hafa-hafa, annerledes. Da lo hun og sa “javel?” Jeg sa at det var litt uvant med traka og fisk sammen, men hun kunne fortelle at det var ikke så uvanlig. Og poteter, det brukes jo uansett vanligvis som andre grønnsaker her ute – kokt sammen med gulrøtter og tomater og løk oppi middagsretten. Så for en gasser var endelig poteten kommet til sin rette plass!

Vi er rare, vi vazahaer. Det er ikke så lett å vite hva som er normalt etter vår smak.

MM høst

MM er over for i høst, med masse mennesker, mye mat, morsomme masker og mange andre m-er til å beskrive tre flotte dager. Med stort og smått, besøk, nye og gamle misjonærer, ettåringer, haldinger, lærervolontører og misjonærbarn var vi litt over 30 mennesker samla til høstens misjonærmøte som i år ble avholdt i Tana. To nydelige hoteller med bungalower hadde Landy og Jofrid funnet til oss, og både barn og voksne koste seg, på tross av en god del sykdom. Etter mye planlegging på forhånd og så tre fulle dager, var vi skutt da vi kom hjem, og sovna så snart hodet lå på puta klokka sju søndag kveld...

Uten noe mer om og men; her kommer noen smakebiter! Igjen, klikk på bildene for å se dem større / se lysbildefremvisning.

Middag og kaffe. Alltid nok mat på MM! (Foto til høyre: Marte Schie)

Batou Beach. Fantastisk deilig plass med sand og basseng, rett utenfor Tana by. (foto: MS)

Mye tid til lek og tøys. Stolleken, film for små barn og store barn, 

sketsj med Anders og Jan Erik og trylling. (foto: MS, minus nede til høyre)

 

 Veldig koselig og godt å se Rebekka og Nathanael igjen! 

To måneder i Norge og to måneder på Antsirabe er lenge...

Jeg og Marte fikk ligge på rom, under dette nydelige mygnettet som lå nedi fjeset og oppå låra :)

 Vi koste oss! (foto: MS)

Det gjorde Stellef også :) (foto: MS)

På vei hjem hagla det noe helt voldsomt. Ikke så lett å se at dette er på Madagaskar? Kunne vært en norsk furuskog. Spesiell opplevelse. (foto: MS)

Nå er hverdagen i gang igjen, med barnehage, norskundervisning, og fransklesing for meg. Takk til alle for et fint MM!