Restemat

Baken er delt. Smaken følger i høyeste grad samme beskrivelse.

Her en torsdag hadde vi deilig hjemmelaget fiskegrateng. Hushjelpa vår lager fantastisk fiskegrateng! Det lille som var av rester ble satt i kjøleskapet sammen med noen poteter, klare til å bli spist ved en passende anledning. Mandagen etter hadde vi traka, en gassisk rett med mange forskjellige blad- og salatsorter kokt sammen med kjøtt. Også særs velsmakende.

Restene fra mandagen og torsdagen var akkurat nok til to personer til middag. Vanligvis er vi tre rundt middagsbordet; enten spiser Marte hos oss eller så spiser vi hos henne, men denne dagen var det bare oss, og jeg sa til Faly at vi godt kunne spise både fiskegratengen og trakaen til middag, og at hun da godt kunne koke så og så mye ris ved siden av. Joda, det var greit!

Da klokka var halv ett, og magen begynte å rumle ordentlig og konsentrasjonen begynte å bli litt laber, satte vi oss ved bordet. Hm. Bare to gryter? Merkelig... Vi kikker oppi den ene gryta. Greit, der var det ris. Den andre, da?

Der var resten. Traka, fiskegrateng og poteter, fint kokt sammen i én stor gryte. Traka med fisk. Og poteter.

Vi spiste til vi ble omtrent mette, men må innrømme at vi ikke kommer til å lage det igjen. Faly spurte om maten var god, og vi sa som sant var, at vi syntes det var ganske hafa-hafa, annerledes. Da lo hun og sa “javel?” Jeg sa at det var litt uvant med traka og fisk sammen, men hun kunne fortelle at det var ikke så uvanlig. Og poteter, det brukes jo uansett vanligvis som andre grønnsaker her ute – kokt sammen med gulrøtter og tomater og løk oppi middagsretten. Så for en gasser var endelig poteten kommet til sin rette plass!

Vi er rare, vi vazahaer. Det er ikke så lett å vite hva som er normalt etter vår smak.