Takk for oss!

Det er nesten to måneder siden forrige innlegg. Og her kommer plutselig det siste.

De to siste månedene har vært som de måtte bli og akkurat som de skulle være - prega av mye avskjeder og pakking, flytting og feriering både på Madagaskar og i Norge. Det har vært spennende, vanskelig, avslappende, følsomt, litt stressende, trist, fint, rart og det meste imellom.

Nå er vi i oppussings- og innflyttingsfase i en leilighet i Lyder Sagensgate rett ved Fagerborg kirke. Vi skal begge begynne på noe helt nytt - Kristoffer skal ta teologi på MF, og jeg skal ta Tegnspråk og tolkning på HIOA. Det vil si at livet vårt er planlagt fem år framover! Det føles rart, etter å ha flytta hvert år (med unntak av ett år for Kristoffer) siden vi begynte på Ansgar i 2006. Skal tro om vi klarer å slå noen røtter og faktisk bo litt? Vi er i alle fall spente og gleder oss begge to til det som ligger foran.

Fra ferie i Diego Suarez/Antsiranana

To år på Madagaskar. To år! Hvor ble de av? Det er ett spørsmål man kan stille. Men hvis man ser på alt vi har lært og opplevd, alle menneskene vi har møtt, blitt kjent med og blitt glade i, og alt hva de to årene har inneholdt, kan man heller spørre - var det bare to år vi var der? I dag var det en i Granly kirke som spurte oss om vi hadde hatt det bra. Og da kunne vi ikke komme på noe som ikke hadde vært bra. Selv om vi vet at det har vært noen ting som har vært vanskelig til tider, og selv om man ikke slipper unna tunge perioder hvor man enn bor i verden, så er det ikke de tingene som dukker fram når vi tenker tilbake på de to siste årene. Vi er så heldige og velsigna som har fått være med på dette, og ville ikke bytta det bort med noe.

Her kommer noen flere bilder fra ferien vi hadde rett før vi reiste til Norge. Den gikk til Diego og Nosy Be.

Takk for alle som har fulgt med og lest! Vi sier som Are og Oda i sitt siste blogginnlegg: Dere har gjort bloggstatistikken vår til et hyggelig skue! Og til alle dere som lurer på om vi nå er hjemme for godt, siterer vi Are og Oda igjen: "Snipp, snapp, snute?" Akkurat dette vet ikke vi noe om, det vet bare Gud. Og godt er det!