Statistisk vekst

Det er en liten stund siden jeg skreiv om engelskelevene mine sist. De er der fortsatt og går stadig frem i alder og visdom. Siden forrige gang de ble omtalt har riktignok vazaha-effekten gitt seg og flokken skrumpa noe inn. De 30-40 stykkene som kommer nå er motiverte, og er faktisk kommet for å lære engelsk. Nå på onsdag økte antallet littegrann igjen. Reint statistisk i alle fall.

Engelsk, eller inglis, som det gjerne heter på disse kanter, er et vanskelig språk. Eller i alle fall annerledes. Derfor har vi fokus på å praktisere språket. Jeg har insistert på at det er bedre at de snakker høyt, tydelig og med feil enn at de ikke snakker i det hele tatt. «Ja, vil dere bli gode til å snakke engelsk» spør jeg. Alle nikker og mumler bekreftende stavelser. «Så skjønner dere at dere må snakke, og ikke bare sitte og se på?» Ingen protesterer på det.

Kalenderen var temaet for timen. Vi leste om måneder, årstider, forskjell på sør og nord og temperatur. Etterpå hadde vi dialoger to og to, om hvilken måned de var født i og hvilken årstid de likte best. Å si at det var øredøvende aktivitet er å overdrive, men alle fikk spurt og svart og brukt sitt nyvunne engelske ordforråd! 

Etter dialogene var det tid for oppsummering i plenum. Engasjementet var stort! Først telte vi opp – 19 elever. Så gjentok jeg spørsmålene og ba om håndsopprekning: «Hvor mange er født i januar? Februar? Mars?». Slik gikk månedene, og det var mange villige hender i været; 9 i januar, 1 i februar, 3 i mars, 2 i april, 1 i mai, 2 i juni, 1 i oktober, 1 i november og 1 i desember. I alt 21 stykker! Grimaser og hvite tenner i brede smil – dette var jo fryktelig morsomt, for hvor var de siste to kommet fra? 

Ikke vet jeg og ikke spør jeg. Men det er grunn til å tro at de to "nykomlingene" er kommet til rett sted.