Ferie!

Lørdag for drøyt to uker siden kom min kjære lillebror Einar på besøk! Vi henta han på flyplassen klokka tolv på natta, var i seng i halv to-tida, og reiste til kysten søndag morgen klokka halv sju. 

Trøtte og gira satt vi i bilen, klare en liten sjutimers tur østøver for å komme oss til et sted vi kunne slappe av og bade. Manambato var målet (her var vi også i juleferien/nyttår 2011-2012), og vi gleda oss til to og en halv dag med palmer, sand, solbrente neser og masse bading. Det er ganske risky å reise østøver i februar, for det er en tid med mye vind og regn i denne delen av landet, og stor fare for lite sol og feriefølelse. Men vi tok nå sjansen likevel.

Etter snaut seks timer fra hovedstaden på relativt god asfaltvei østover, tar veien en sving nordover langs kysten. Og etter noen minutter på denne veien, tar man av igjen på en liten søle/grusvei enda lenger østover, ut til Pangalane-kanalen, hvor den bittelille sjarmerende landsbyen Manambato ligger. Etter vi hadde kjørt ca ett minutt på denne veien, så vi at den var adskillig mer sølete og mindre framkommelig enn den var i jula for et år siden. Men vi kjørte videre, og tenkte at det kan jo ikke bli SÅ ille. 

Det viste seg at det kunne det. Til slutt måtte vi snu, fire kilometer fra målet... Med humøreten del hakk lenger nede enn tidligere bestemte vi oss for å kjøre videre til ett av to badesteder fire-ish timer lenger nord. Etter fire hullete, humpete og regnfulle timer, klokken halv seks, kom vi endelig fram til Foulpointe og Manda Beach! Vi var så lykkelige over å endelig være framme at det kan nesten ikke beskrives.

Her nøyt vi to hele dager med snorkling og bading og bading og bading og fisk, reker og blekksprut på stranda, litt soling, mye avslapping, og kroppen kjente at det var ferie:)

Utsikten fra bungalow-verandaen vår

 

Etter vi hadde vært to dager på Foulpointe, reiste vi tilbake til høylandet, og overnatta en natt i regnskogen i Andasibe.

"Ser du deg selv?"

"Nix... Vi ser mat!"

 

Fant noe godt på hånda til Einar

Madagaskar

Vinter. Tørt.

Avokotoppen

Isan-taona

Dyrke i blinde

Fredag var jeg med en del av praksiselevene ut til en blindeskole som ligger på Loharano, en 30-40 minutter utenfor Antsirabe. Dette var stedet døveskolen først ble grunnlagt. Nå ligger det altså en yrkesskole for blinde her ute, som også er drevet av FLM (den gassisk-lutherske kirken).

Her går det blinde elever som enten har fullført blindeskolen (som ligger nærmere Antsirabe) eller som er oppdaga for seint til å gå på skolen, men som vil lære seg å dyrke jorda og å bruke hendene til å lage noe som kan selges.

Mais

Loharano ligger nydelig til ved foten av noen fjell.

Til venstre: Kakien (sharonfrukt) er snart moden.

Til høyre: veving av teppe.

På skolen kan de altså  få lære å veve. De legger opp og teller tråder etc. selv, men får vite av lærerne hva slags farger de får i hendene.

De lager mønster, bilder og skrift på teppene. Utrolig...

Diverse aktiviteter på skolen: Veving, strikking, fletting, kurv- og dørteppelaging, lesing av braille.

Litt av området, blant annet den gamle misjonsstajonen. Den del av huset brukes til atelier, mens det som tidligere var brukt som bolig står bare tomt...

... med unntak av en enslig elg, som fortsatt bor der og holder fortet.

En misjonær-far og -datter som bodde på Loharano for mange, mange år siden er begravet her.

FoFaMa, døveskolen på Antsirabe

Som tidligere nevnt jobber jeg som koordinator for praksiselever som har praksis på FoFaMa. FoFaMa er FLMs døveskole her på Antsirabe. I høst var det to jenter som hadde praksis der; nå er det sju! Interessert i praksis på Madagaskar? Sjekk ut Lovasoa sine hjemmesider her.

FoFaMa er altså en skole for døve barn. Skolen har 210 elever og over 50 ansatte. 200 av barna bor på internatet, fordi foreldrene bor for langt unna skolen, mens 10 av dem bor hjemme hos familien sin her på Antsirabe. 

På døveskolens store tomt ligger det tre store og mange mindre bygninger. I byggene er det internat, klasserom, kapell, verksteder, boliger, spisesaler, kontorer, øreklinikk, kjøkken, oblatfabrikk og mye mer. 

Her lever og bor ungene nesten hele året, bortsett fra i juleferien, påskeferien og sommerferien. Her lærer de å kommunisere, for første gang i livet sitt. Her får de venner og et fellesskap med fullt av folk rundt dem som ønsker å snakke med dem og som ønsker å forstå det de prøver å si. Her får de et liv blant barn som er like seg selv, som har mange av de samme erfaringene og opplevelsene hjemmefra, fra et liv den man ikke blir forstått, og kanskje sett på som dum.

På skolen lærer barna å snakke, både med hendene og med munnen, de lærer å skrive, og etter tre års forberedelse på skolen begynner de med å lære de alt som vanlige barn lærer på vanlige skoler, og de tar vanlig skriftlig eksamen etter femte og tiende klasse, og til slutt bacc, videregående-eksamen. De også å lage mat, å sy, strikke, snekre, dyrke, synge og danse, og de lærer ikke minst hvem Jesus er, og hva det vil si å leve et liv med ham.

Mange av ungene som går på skole her har ikke mulighet til å betale det det koster å gå her. Dette er en privat skole, drevet av kirka, og det må dermed nødvendigvis koste noe. NMS har et prosjekt der man kan gi penger til døve- og blindearbeidet på Madagaskar, og det er penger som går rett til elevstipend som gjør at flere elever kan få gå på skolene. Les mer om dette her, på NMS sine nettsider. Her kan du også få se en liten film fra FoFaMa som godt beskriver arbeidet som drives der.  

Rasmus, en av kollegene våre her ute, har skrevet en fin artikkel om Avotra, ei av jentene som går på FoFaMa og som får stipend fra NMS til å gå der. Artikkelen kan du lese her.

Og så, noen bilder fra FoFaMa sitt område, tatt for et par timer siden. Ingen bilder av barna, for alle var inne og fikk undervisning, men man får se mer av barna på filmen som det ligger link til over her!

 

Alléen opp til hovedbygget

FoFaMa står for Foibe Fanabeazana ny Marenina - hovedkontoret for døveundervisning. I dette bygget er det klasserom og gutteinternat.

 

Dobygg på venstre side, klasseromsbygget til høyre, bygget med jenteinternat, spisesal, kapell og oblatfabrikk rett fram.

Håndvaskene i oppstilling utenfor dobygget

På FoFaMa dyrker de mais, bønner, gulrøtter, salat, og masse annet.

Bygget med jenteinterat, kapell, osv. Her er det andakt for hele skolen hver morgen kl 8, og døvegudstjeneste hver tredje søndag i måneden. Ellers går de i hovedkatedralen i byen, hvor det er tolking til tegnspråk på ett av galleriene.

Kontorbygget og rektors bolig. Her har det også bodd nordmenn i årevis.

Samme bygg, fra andre sida, med inngangen til kontorene.

FoFaMa sett fra veien. Klasserom- og gutteinternatbygget til venstre med oransje tak.

De hvite lange husene er blant annet verkstedene hvor de lærer å snekre etc. Den store åpne plassen hører også til FoFaMa og brukes mye til lek.