Lånebarna

Lånebarna? Ja, barna vi har til låns til daglig. Her kommer en Isoraka-skole-barnehage-oppdatering!

Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg alltid gleder meg til å ha skole med Rebekka og barnehage med Nathanael. Det er rett og slett utrolig kjekt, koselig, gøy, utfordrende og morsomt.

De siste ukene før 17. mai droppa jeg å undervise i RLE, og hadde bare om nasjonaldag, som var temaet i samfunnsfag. Her var det mye ukjent og uopplevd og masse å lære! Nå vet hun at 17. mai er først og fremst barnas dag, hun vet hvem Henrik Wergeland er, vet at grunnloven ble skrevet på Eidsvoll og at det er derfor vi feirer 17. mai, hun vet at vi går i tog og synger og vifter med flagg og roper hurra, hun vet nå hva korps og instrumenter er for noe, og ikke minst hva en fane er, hun vet at vi spiser pølser og is og godteri og leker leker på 17. mai, og hun kan både Den prektigkledde sommerfugl (første verset fremførte hun på 17. mai - utenat!) og Søttende mai er vi så glad i! Svært fornøyd lærer :)


Rebekka og Nathanael i klasserommet på verandaen. Rebekka viser fram plakaten vi har laget om 17. mai.
Her ser man både Henrik Wergeland, flagg, norges lover, Eidsvollsbygningen, is og pølser, et 17. mai-tog og kommentarer hun har skrevet selv.





Rebekka spiser jordbær

Nå tar vi igjen litt i RLE, og har om kirken. På tirsdag var vi i den nærmeste lutherske kirka, Ambatovinaky, og lærte navn på prekestol, midtgang, benker, orgel, alter, altertavle, alterring og døpefont. Og enda mer. Mange rare ord...

Ellers lærer jeg henne klappeleker (forslag mottas med takk!) og leser Kardemomme by. Er det rart jeg koser meg?

Vi stortrives også med Nathanael. Han snakker mer og mer norsk og blir tryggere og tryggere på oss. Vi synger, klipper og limer, leser bøker, klatrer og graver i sandkassa, bygger lego og lager togbane, sykler på og vasker trehjulssykkelen, og alt hva vi ellers måtte ha lyst til. Den store hit-en nå for tiden er når Kristoffer spiller på Nathanaels lille gitar og synger den egenkomponerte sangen Se, der danser Nathanael. På fredag spilte Kristoffer på pianoet i stua og sang, og Nathanael dansa rundt i hele rommet, og så kom både Rebekka, Noeline og Sitraka (hushjelp og barnepasser) og jeg ut i stua, og så sang vi og dansa hele bølingen. Kjempesuksess!

Om en måned reiser vi på sommerferie til Norge. Da er hverdagslivet her i Tana over. Og selv om vi gleder oss veldig til både å komme til Norge på sommerferie og til å bo på Antsirabe neste år, er det litt vemodig. Spesielt å skulle reise fra disse to som vi er blitt veldig glade i.