Morgentåke og morgenrim

Rimfrost ved vannet og så vidt noen solstråler på toppen av radiotoppen.

Rimfrost på fotballbanen

Så vidt litt sol på toppen av husene

Og litt mer sol på radiotoppen.

En halvtime seinere

Enda litt kaldere i natt / i dag morges enn i går natt/morges.

Brrr...

Den siste måneden og aller mest de tre-fire siste dagene har været snudd, det er blitt kaldt, og man er blitt minnet på igjen at Madagaskar ikke bare er sol og varme…

I hus uten innlagt varme og med kalde tykke murvegger må man derfor finne seg noen triks for å holde seg varm (i hvert fall jeg med så kalde bein…)!

Triks nr. 1: Sov med sokkene på, og stikk dem RETT ned i tøflene når du står opp

Triks nr. 2: Hvis du dusjer om morgenen, legg deg rett under dyna igjen etterpå, med sokkene tett inntil kroppen så de blir varme. Følg så triks 1.

Triks nr. 3: Bruk bomullssokker innerst, rett ned i ull- og/eller duntøflene. Ullsokker rett på føttene mine gjør dem bare svette og kalde. Bomullssokker + ullsokker + duntøfler er også et alternativ, men ikke bomullssokker + ullsokker + ulltøfler, for det blir for trangt, og dermed kaldt (dette har med utformingen av mine ulike typer tøfler å gjøre ).

Triks nr. 4: Hvis føttene først er blitt ordentlig kalde, nytter nesten ingenting annet enn å stikke dem ned i en balje med varmt, varmt vann. Ha sokkende inntil kroppen mens føttene blir varme, tørk GODT av føttene før du så tar på de nyoppvarmede sokkene, følg triks 3, og gjerne deretter triks 5:

Triks nr. 5: For å minimalisere sjansene for at føttene blir kalde i løpet av dagen mens de er i sine sokker og tøfler, kan det være lurt å legge et fleece-pledd på gulvet, sette føttene (med sokker og tøfler) oppå, og gjerne også pakke teppet godt rundt leggene.

Triks nr. 6: Silke er like varmt som ull! Silkeskjerf som pledd mens man sitter funker fett.

Triks nr. 7: Ikke glem å drikke noe varmt mens du sitter og jobber. Varm melk med honning, te, kaffe, varm saft, kakao etc.

Triks nr. 7: Hvis det plutselig skulle bli litt sol ute, kle på deg noe svart, gjerne ull, og legg deg i sola med én gang.

Triks nr. 8: Ikke finn på å reise tilbake til Norge… ;)

Til venstre: Da jeg våkna i dag klokka seks. Til høyre: Da jeg stod opp.                     

... er vi så gla' i!

Det sang Norunn og Rebekka så nydelig på 17. mai. Ett av flere høydepunkt på en fantastisk dag!

Dagen startet med gudstjeneste klokken elleve, etterfulgt av barnetog med fin DNS-fane, live tøysekorps og ekte korps fra cdspillern, flagg, sang og hipp-hipp-hurraaaa, og så en samling ved trappa på ballbanen.

Dagens hovedtaler var Mathilde Evensen, men jeg fikk bare blasse bilder av henne da hun talte, dessverre! Men det var en flott tale! Over er to av de andre talerne avbildet: Mme. Noro (direktøren på Lovasoa) og Arild Bakke (vår sjef og representant, men på den dagen først og fremst vår generalkonsul). Mme. Noro talte også delvis på norsk, til barna! Vi sang også nasjonalsangen og kongesangen, og Norunn og Rebekka sang altså 17. mai er vi så gla' i. Kjempeflott!

Etter taler og sanger var det fantastisk festmiddag nede på tidligere formingsplassen. Norske wienerpølser og et heidundranes koldtbord stelt i stand av Lovasoas eget kjøkken med Anna og Seheno i spissen. Brus for dem som ville ha det, og is til dessert. Definitivt ett av dagens høydepunkt!

Så var det tid for leker! Marte, Tsiky, Jacky og jeg stod i spissen for dette, og jeg tror folk koste seg! Både små og store var med å leke. Fiske godteri, gå på ski, sekke- og potetløp, kaste svamp og mye mer.

Legg merke til Kristoffers enorme engasjement med poteten i munnen!

Mot slutten av dagen var det utdeling av medaljer til gassiske medarbeidere som har vært ansatt og arbeidet i årevis i NMS. Det var stort for både dem og oss! De fleste av dem jobber her fortsatt.

Og helt på tampen samlet alle NMS-misjonærene og -volontørene seg hjemme hos Anders og Anna hvor vi spiste suppe og markerte at dette var siste gang alle (med unntak av Stine som er på misjonærkurs) var samlet. Vi fire ettåringer, de to seniorvolontørene, og familien Sand ble takket av, og det var en trist, men samtidig en god og fin stund sammen. Det er ikke til å unngå, og livet som misjonær(barn) er fullt av avskjeder. Vi får se om vi en gang begir oss ut på det livet på alvor.

Brostein, kultursenter, vaktbu og den slags.

Nå har vi lagt ut så mange bilder at nå vil vi legge ut noen skrift-bilder! Hva skjer i livet vårt, bortsett fra å gå på fjelltur og kjøre fra Loharano til tunet? :)

Her på Lovasoa skjer det litt av hvert. Kultursenterbygget er ferdig, sjefen for kultursenteret er ansatt og skal snart begynne å lære norsk med meg (Sigrid), og Kristoffer jobber på kultursenterets bibliotek med blant annet registrering av bøker. Mye av grusveien på tunet er erstattet med brostein, og det er blitt veldig fint! Vaktene har fått ny vaktbod, snarere et lite vakthus, og er veldig fornøyde.

Marte og jeg er ferdig med begge franskeksamenene våre, og er letta og glade! Vi er veldig fornøyde med å ha studert litt ved siden av jobben, og satser også på at det da blir lettere å komme hjem igjen til fulltidsstudenttilværelsen. Og fransk er jo ikke dumt å kunne.

I barnehagen har de drevet og lært "17. mai er vi så gla' i", og i dag sa Norunn (5) at "vi må øve masse masse på den i dag så vi kan den kjempegodt til i morgen", for hun og Rebekka skal synge den sammen. Så da foreslo jeg at vi kunne synge den fem ganger i løpet av barnehagen, litt innimellom andre ting som vi skulle gjøre. Men Norunn syntes vi skulle synge den TI! ganger, så da sa jeg at det var en god idé, og tenkte at jaja, vi får se. Men så sang vi den tre ganger etter hverandre helt i begynnelsen av barnehagen mens vi tegna til på tavla, og så skulle vi ta resten av gangene utover i løpet av den kommende timen. Det glemte vi... Hvilket resulterte i at Marte, stakkar, som hadde førskole med Norunn etter barnehagen var ferdig, måtte synge den sju (!) ganger for at alt skulle bli riktig. Og de måtte jo for all del skrive et nytt tall for hver gang de hadde sunget den. Og skrive tallet dobbelt. Og fargelegge inni. Førskolen varte litt lenger i dag enn vanlig. Unnskyld, Marte :)

Madagasikaraen blomstrer over alt. Det er rundt ti grader ute om kveldene, nettene og morgene. Det er mørkt før klokka er seks. Det går an å tenne stearinlys inne om kvelden uten å smelte vekk. Det trengs faktisk nesten. Det er godt og varmt og skyfritt på dagene, bortsett fra et par dager denne uka, hvor det faktisk regnet! Det er lenge siden sist! Jeg (og resten av tunet) har (eller har hatt) influensa/forkjølelse i løpet av par siste ukene, mest sannsynlig som et resultat av veldig skiftende døgntemperatur.

I morgen er det 17. mai, og den 30. mai er det innvielse av kultursenteret! Stay tuned!