Jordisk gods. Himmelsk gull.

Det er kveld på Nøtterøy. Helt til i dag har vårt jordiske gods dominert her nede i kjelleren vår. Vi har pakka, rydda og flytta – innimellom har vi rota som best vi har kunnet. Noen titalls kilo papir har funnet veien tilbake til kretsløpet, noen klær har bytta eier, ikke få bøker har blitt refusert av plass- og vekthensyn. Air France mener at 2 x 23 kg bagasje pr. person er nok; om man skal være borte i en uke eller et år gjør liten forskjell. Det har de sannelig rett i! (Har ikke du også med deg like mye når du skal ei helg på hytta, som når du skal på to ukers ferie?)

Derfor er vi usigelig takknemlige for at driftsmønsteret for gårdene her i fylket har endra seg noe de seinere år. Der det tidligere tråkka både ku og sau finner du nå julepynt, to madrasser, ei stålampe, fire klappstoler og ellers det meste som minner om to trivelige leiligheter vi engang har bodd i. Og mer til. Mye mer.

Kvelden i kveld er en av de siste her på Nøtterøy, eller i Norge for den saks skyld. Følelsen er ganske uvant, men gledelig. Å bo på Madagaskar som voksne har ingen av oss gjort før. Vi gleder oss stort! Om ei uke sitter vi og river oss i håret over gassiskbøkene, - panikken kommer snikende sammen med mygg og kakerlakker. Derfra går det forhåpentligvis bare oppover.

Den siste uka her i landet har vært givende! Søndag hadde vi forbønnsgudstjeneste i Granly kirke sammen med flere andre som skal reise ut til Kamerun og Madagaskar. Det var trangt om saligheten både under gudstjenesten og kirkekaffen etterpå, men det var nok til alle. Vi fikk i alle fall vår del; alle utsendingene knelte på alteret og ble bedt for av to prester, en representant fra NMS øst, en fra menigheten og en fra hver av familiene som står bak.  

Så er vi tatt inn i bønnene og omtanken til familie og menighet på en spesiell måte – og vi gleder oss over det; om vi ikke skal ha med oss mye gods når vi reiser, vil vi i alle fall ta med oss dette.