' Mianatra teny malagasy izahay isan'andro '

Vi lærer gassisk hver dag. Så enkelt! Stå opp når katolikkene ringer til messe i sekstida, spis frokost og drikk kaffe, dill rundt litt på kjøkkenet og les bibel. Gå deretter til klasserommet med spissa ører og blyanter for å ta inn dagens dose.

Ja, hvis det bare var så lett; Sigrid er forkjøla og sover litt dårlig og jeg har flere spørsmål enn tre timer undervisning kan romme. Jo mere vi lærer, jo flere blir spørsmåla. Sånn er det visst kanskje.

Vi synes i alle fall at det går ganske så bra. Skal vi tro læreren vår er han av samme oppfatning. På seks intensive timer har vi nesten gjennomgått (snarere gjennomløpt) grammatikken til de fem første kapitlene i læreboka. Det er tempoet vi må holde for å ta hele boka på tre uker – det later til at læreren vår er innstilt på nettopp det, og det er vi også.

Alt kan selvfølgelig ikke dyttes inn på så kort tid, men noen verktøy til videre oppdagelsesferd i gassisk språk får vi da. Til nå er vi i stand til å konstruere enkle og sammensatte setninger av typene spørresetninger, negativsetninger og fortellende setninger. Vi har lært fem spørreord, litt om aktive og passive verb, konjunksjoner, direkte objekt og stedfortredende/ underforstått subjekt i leddsetninger. Høres ikke det flott ut? Hør bare her:

Mihinana mofo ao amin’ny hotely izy andro-any, satria tsy nisakafo (izy) tamin’ny maraina.

Med andre ord: Han spiser brød på restauranten i dag, fordi han ikke spiste om morgenen. Legg merke til at “izy” står i parentes etter kommaet – det trengs ikke fordi det er underforstått at samme person opptrer i begge setningene. Og –t i “tamin’ny maraina” viser selvfølgelig at “om morgenen” er fortid, i motsetning nå, da han spiser på restaurant – “ao amin’ny hotely”. Gassisk har dessuten ikke pluskvamperfektum, 1. og 2. kondisjonalis, 1. og 2. futurum, konjunktiv eller passé composé – kun presens, preteritum og futurum. Vi som har hatt tysk og fransk før fryder oss, - verbene bøyes heller ikke i person og tall, kun tre tider som dannes regelrett ved å bytte ut –m i begynnelsen av de ekte verbene med enten –h eller –n. At adjektiv og flere andre ordklasser kan ha verbets plass og funksjon i setningen og bøyes deretter, er ikke noe vi plages særlig ved.

Det er oversiktlig og liketil. Foreløpig. Et raskt blikk utover i læreboka, eller et lyttende øre til samtaler gassere i mellom, varsler hardt arbeid og mange grå hår.