onsdag 4. april 2012

Stedegengjøring og slikt

Det er mange mil fra norsk liturgi-revisjon til den gassiske gudstjeneste. Noen ganger er forskjellen teoretisk, andre ganger gir den seg praktiske utslag; de store honnørordene hjemme er lokal tilpasning, stedegengjøring og involvering. Selv om ikke dette er ord vi hører ofte her, er det likevel påfallende stor grad av involvering i den gassiske gudstjenesten slik vi blir kjent med den i Tanjombato. Der er et utall diakoner i sving til en hver tid, som køordnere ved ofring og nattverd, samt som tekstlesere og kunngjørere - et korps av frivillige som en norsk menighet stort sett må se langt etter.

Nå skal jeg ikke skrive for å rakke ned på frivillighet hjemme, det er over hodet ikke min hensikt, men tvert i mot å snakke godt om den vi ser i Tanjombato. Vi var der på søndag, det var palmesøndag. Det var fullt hus på gudstjenesten halv syv om morgenen. Folk satt som sild i tønne nede, og 2-300 hadde også tatt plass oppe på det nye galleriet.

Ja, det er ikke bare galleriet som er nytt. De har fått ny synth også. Skaffet tilveie etter private gaver til formålet, ble den behørig presentert med navn og modell for to uker siden. Det later nå til at spillerne (som er blant elevene mine) også har funnet ut av de fleste funksjonene, herunder allskens lyder, rytmeboks og ikke minst: volumknappen.

Nå på søndag var den i full bruk. Om man ikke var våken da man kom til kirke, ble det skikkelig "vekkelse" da preludiet dro i gang. Ikke bare i kirka, trolig også i hele nabolaget; vinduene skal nemlig ikke monteres før uti neste uke (vi ble forklart nøye at det var kun diakonene som skulle åpne og lukke vinduene, det var ikke noe for hvermannsen, olona tsotra, - det skulle jo tatt seg ut hvis 1000 hender skulle åpne og lukke vinduer hver søndag).

Noe kirkeorgel derimot blir det nok ikke. Lokal tilpasning skulle tilsi tradisjonelle gassiske instrumenter eller bare a capella-sang. Den som ikke har hørt en 1000-tallig gassisk menighet synge firstemt vet ikke hva han har gått glipp av. Nå ser det ut til at synthen blir det nærmeste vi kommer for øyeblikket, den har innebygd orgellyd, må vite (og hvem kan motså det?). Jeg foretrekker uten tvil a capella-sang.

Vi er ikke helt der ennå at vi forstår prekenene fullt ut. Det fører til at blikket vandrer litt underveis. På salmetavla skrives det med kritt hver uke hvilken søndag i kirkeåret vi er kommet til. De siste ukene har det vært søndag så og så før påske. Nå var vi altså kommet til palmesøndag og det er her stedegengjøring kommer inn i bildet.

Nå lurer du gjerne på hva "palmesøndag" heter på gassisk? Den heter "Alahadin'ny Sampandrofia". Jaha, sier du kanskje, men det betyr: rofia-grens-søndag. Og rofia, ja det er en type palme som finnes her på Madagaskar. Fiffig og ikke så lite stedegent. Jeg er begeistra! Furunålssøndag neste?

1 kommentar:

  1. det er veldig hyggelig å høre fra dere.guds velignelse og lykke til videre.

    SvarSlett