Gutten på gølvet

Ja – jeg er en av gutta nå. Som gjør grunnarbeidet. Som blir skitten på hendene og får blåmerker under neglene. Som tørker svetta med ei hånd og legger gulvfliser i palisander med den andre. Som plystrer salmer til arbeidet. Gutta på gølvet.

En av mine oppgaver her på Lovasoa er å overvåke eller følge opp byggearbeidene som skal utføres her den nærmeste tida.  Vi har for eksempel nettopp skrevet kontrakt med entreprenørene som skal bygge om det tidligere gutteinternatet til et overnattingssted med enkle rom og delt toalett/dusj som blant annet innebærer å bygge på en etasje. Også de som skal bygge om to tidligere amerikanske hus til kultursenter med bibliotek, arkiv, studio og misjons- og skolehistorisk museum, har underskrevet sine kontrakter. Alt begynner om ganske snart.

Begge deler er omfattende prosjekter i hundretusen-kroners-klassen, med proffe aktører som har ansvaret selv og gir garanti på arbeidet. Og jeg skal overvåke og følge opp. I mellomtiden har jeg fått i oppgave å se til at vi får lagt et ordentlig golv i den nye resepsjonen.

Her er gulvleggeren i aksjon.

Det er kjøpt inn noen rasende lekre palisanderfliser som skal ligge i årevis. Jeg har aldri satt mine bein i noe slikt før. Selv om jeg nå bokstavelig talt har «starta på gølvet», må det kunne sies at fallhøyden – er tilstede. Vi er nemlig selv ansvarlig for fremdriften og utgiftene – garantien vi har, er at jeg følger skikkelig opp. Selvsagt sammen med Rasoanaivo. Han har jobba her i en mannsalder og representerer i egen person hvitt hår og ekspertise på det meste som handler om tre, lim, skruer, verktøy og tørketider.

Samarbeidet oss i mellom fungerer flott! Han, med sin årelange erfaring, har sett misjonærer og andre utledninger i aksjon før, og kjenner igjen en nølende tone lovlig raskt. Dessuten har han utstrakt forståelse for at min kjennskap til franske og gassiske faguttrykk angående byggeteknikk og slikt mildt sagt er begrenset. Med den største selvfølgelighet, og kjemisk fritt for selvhøytidelighet, mimer han «pusses», «jevnes pent utover det hele», «litt ujevnt», «spres», «treet har en tendens til å bøye av hvis det ikke er tørt nok» og en rekke andre nyttige saker til meg – og vi smiler og ler hjertelig sammen. Gulvleggeren vi har hyra inn til jobben studerer oss og tenker helt sikkert sitt. Hvem hadde ikke gjort det…

Den godeste Rasoanaivo er også med når flisene skal legges ut.

Men – som for alle som starter på gølvet har jeg et hårete mål i sikte – jeg blir der jo ikke for alltid; selve smykket på Lovasoa blir det nye kapellet med importert altertavle og knefall fra ei DELK-kirke i Vestfold. Og det er det meg som har ansvaret for – heldigvis ikke uten Rasoanaivo.

Om kun kort tid er gulvet i resepsjonen nede til venstre det flotteste på hele Lovasoa!
I løpet av de nærmeste månedene skal huset her få en etasje til og ny fasade.