onsdag 30. mai 2012

Privat pinseunder

Julestjerna, eller Madagasikara-en, blomstrer til pinse!


En del lesere kjenner gjerne til hendelsene den første pinsa, da apostlene talte og tilreisende fra hele den kjente verden hørte dem tale hvert på sitt språk. Det var et tydelig tegn på at Den hellige ånd var kommet. Et ordentlig pinseunder!

Gjennom året som er gått har jeg ikke en gang forsøkt å holde regnskap med all tale jeg har hørt og ikke forstått. Det ville være nok til å fylle bøker. Mest akutt er det kanskje når vi er på gudstjeneste. I en slik setting er vi trygge på at det som blir sagt er "innenfor" rammen av hva vi tåler å høre, men det er nå slik at man går på gudstjeneste ikke bare for å være flink gutt og blidgjøre kolleger og venner. Man går jo selvsagt fordi man er sulten på å høre Guds ord lest og forkynt, og da er det kjekt å forstå det man hører.

I begynnelsen var det jo ikke all verdens jeg fikk med meg. Litt var det riktig nok, men ikke mye. Etterhvert har jeg slutta å tenke på at jeg ikke forstår, og bidrar ivrig i salmesangen (som bare er helt overveldende!) og følger med i min gassiske og/ eller norske bibel når det er tekstlesning.

For noen uker siden gikk det opp for meg at under prekenen spesielt forstår jeg nå ganske mye. Det er bare det at jeg kan ikke gjengi hva predikanten sier eller hvilke ord han bruker, men inni meg forstår jeg hva han sier og hører sammenhengende setninger på norsk.

De siste ukene har vi hørt en mengde riktig gode prekener. En pensjonert prest sa forleden, ivrig og slentrende på en gang: "Når jeg står jeg og preker for dere, så er det jo ikke opp til meg å overbevise dere eller å få dere til å tro. Nei! Det er Den hellige ånds oppgave!"

Der traff han spikeren på hodet. Jeg har forstått i det siste at det er Den hellige ånd som arbeider og hjelper meg til å forstå det som blir sagt og lest. Så står det jo i Bibelen også at hans oppgave er å forklare og lyse opp Guds ord for oss. Det er ikke det at jeg er så himla flink i gassisk som gjør at jeg forstår det som skjer i gudstjenestene, - det er Den hellige ånd. Takk for det!

Det fortjener et salmevers (nr.190 i den gassiske salmeboka):

Ry Fanahy Mpanazava!
Miandrandra Anao izahay.
Aza ela, fa tongava,
taomy ny fanahinay,
mba ho fantatra mazava
izay lazain'ny teninao;
Areheto lalandava
ao am-po ny afonao.

Hellig ånd, du som forklarer,
å, vi lengter etter deg.
Ikke vent, men kom, vi ber deg
overtal vår ånd og gi
at vi klart forstår og kjenner
det som sies i ditt ord;
Tenn i hjertet nå og alltid
Åndens flamme og din ild.

Fortsatt god pinse!

3 kommentarer:

  1. Veldig flott sagt!

    SvarSlett
  2. Jeg hørte i helga en anekdote om da en amerikansk innfødt prata med en kvekerkar og ingen av dem forsto hverandres språk, så sa den innfødte: Jeg elsker å kjenne hvor ordene kommer fra.

    Dere skriver så fint om den forunderlige hverdagen =)
    Klemmer fra Kristin (jepp)

    SvarSlett