Ut på tur

Påska er nettopp begynt, og gjennom «den stille uke» fikk vi nyte deilige skibilder fra hjemlandet, som noen var snille nok til å friste oss med. Både nettavisene og Facebook fløt over av disse hvite fristelsene. De som forbannet snøen uka før påske ble underlig stille i «den stille uke».

Her på Antsirabe er påska alt annet enn en stille affære. Her har de i en del år hatt noe som kalles «kær’mess» - jeg tror det er fransk, men er ikke sikker. Det er ensbetydende med gater stappfulle av folk, salgsboder, hånddrevne pariserhjul, minitogbaner, elektriske leikebiler, hester og ellers alt som det til vanlig yrer og kryr av. Sant nok er det ikke bare gater og veier som er fulle; en del av menneskene som befolker dem denne uka har gjerne «rustet seg opp» litt for anledningen.

Alt er ikke elendig, tvert i mot er det jo forferdelig stas med mye folk. Det virker som om hele hovedstaden flytter inn her i påskeuka! Andelen lekre biler øker, og det er en utrolig god stemning; det er konserter, glade barn, sukkerspinn, brus og is, musikk og moro fra morgen til kveld. Også om natta. Men det er jo bare i noen dager. De erfarne misjonærene flykter byen, til strender langt unna for å beholde nattesøvnen. Vi nøyde oss med en overnatting på vakre Madalief fra søndag til mandag.  For folk flest på Antsirabe er dette en del av påska. Slik har det vært i årevis, og det fortsetter nok også. Parallelt med denne feiringa, finner det også sted feiringer i de mange kirkene rundt om. Hver kveld klokka 18, hele uka, har det ringt inn til gudstjeneste i hver en krok av byen. For oss er påska sannsynligvis den viktigste kristne høytida, så vi har fokusert på det for vår del.
Første påskedag er den store kirkedagen. Alle som ikke har innfunnet seg i kirkene tidligere i påska er på plass denne dagen. På gassisk har den i hver fall to navn, alahadin’ny pasaka som betyr påskesøndag, og andron’ny fitsanganana, oppstandelsesdagen. Andre påskedag er, i likhet med hva vi er vant til i Norge, ikke den store kirkedagen. Her på Madagaskar er den kjent som den store piknik-dagen, eller ut-på-tur-dagen. På gassisk blir det andron’ny fitsangatsanganana.

Hang du med? Ikke? Hør:
Fitsanganana = oppstandelse
Fitsangatsanganana = det å gå tur

Det er i grunnen akkurat samme verbet for å stå opp og for å gå på tur. Årsaken er at mange gassiske ord forandrer betydning når man gjentar rota to ganger, slik eksempelet er med fitsanganana/fitsangatsanganana. Ofte er det snakk om en svakere mening av ordet når man gjentar rota. Mivantana betyr eksempelvis direkte, mens mivantabantana betyr ganske direkte. Fitsanganana betyr ordrett «oppståinga, det å stå opp». Rota gjentatt skulle da gi betydninga «å stå litt opp, ikke stå helt opp» - med andre ord det å gå på tur. Helt logisk! Nesten.

At tekstene for andre påskedag ofte handler om Jesus og Emmaus-vandrerne er mer enn treffende i så måte.

Fortsatt god påske!