Hyrder og edderkopper

Det skjer så mye forskjellig her hver eneste dag. Og til ære for min lillebror Einar, vil jeg fortelle om noe som skjedde i går. Da fikk ungene det for seg at de skulle samle sammen så mange og store edderkopper som mulig og plassere alle sammen på et bittelite bladløst tre midt på tunet. Jeg vet ikke om noen av ungene var redde for edderkopper i går morges, men etter gårsdagen tror jeg at jeg med sikkerhet kan si: ingen av ungene på tunet er redde for edderkopper. 

“Vær forsiktige, noen av dem er jo litt giftige!” “Ja, men det går bra. De biter ikke. Og hvis de biter, så bare kiler det. Den ene beit meg i stad!”
               

Creds til de nye misjonærbarna. Jeg var definitivt ikke så modig, og er ennå ikke omvendt. Hva med deg, Einar?



I dag var vi med på noe helt annet. Hvert år er det noe som heter Isan-taona i Den gassisk-lutherske kirke (FLM). Isan-taona betyr faktisk “hvert år” Da har alle de lutherske menighetene i hver synode et stort (STORT!) felles arrangement/møteuke. I går begynte årets Isan-taona og siste dag er søndag. Som en del av innføringskurset skulle vi egentlig på Tobyen i dag. Tobyen er senteret for vekkelsesbevegelsen som er en av virkegrenene i FLM, og det er vanligvis vekkelsesmøte der hver torsdag formiddag. Saken var bare den at dag to på Isan-taona er det alltid et stort vekkelsesmøte, så derfor dro vi heller dit. Det var en sterk opplevelse. Arbeiderne i vekkelsesbevegelsen kalles hyrder og er frivillige arbeidere som har gjennomgått to-årig opplæring med blant annet bibelstudier.

Alle hyrdene (tror det var ca 400) stilte seg rundt hele flokken av mennesker på omkring 10.000 og “inntok” området i sine hvite klær og ba. Både generelt for alle og spesielt for dem som rakk opp hånda si. Det var en utrolig sterk opplevelse. Jeg har vært med på det samme i gudstjenester på Madagaskar før, men aldri i så stor skala. Jeg tror vi alle dro hjem berika, både på opplevelsen og åndelig sett.