Pengegaloppen

Du kjenner til sangen om bonden som satt i kveldinga og koste seg med tellinga? Kroner én, kroner to, kroner tre, kroner fire, kroner fem, osv. Jeg vil tro at mange her ute kan kjenne seg igjen i den aktiviteten, men med et litt annet fortegn; de teller nok pengene sine – ikke fordi det er så trivelig, snarere fordi de lurer på om det er nok penger til ris i morgen. Vi er fritatt for slike bekymringer.

Her om dagen fant jeg en mynt på gata. Det er ikke særlig mange mynter i sirkulasjon her ute, og til nå har jeg sett 10, 20 og 50 ariary som tilsvarer ca. 3, 6 og 15 øre. Disse tre er fortsatt i bruk på markedene og i noen av dagligvarebutikkene. Mynten jeg fant, var en én-franc-mynt, en «iraimbilanja» fra 2002. For de som ikke vet det, hadde Madagaskar to parallelle myntenheter på den tiden: gassiske franc og ariary. For å gjøre det litt forvirrende tilsvarer 1 ariary 5 franc, 100 ariary 500 franc osv. Dette skaper selvsagt en del hodebry fremdeles, selv om man offisielt bare bruker ariary nå. Kan du regne med at prisen du bys skal deles på fem eller ikke?

Så var det mynten. 1 franc tilsvarer i følge regnestykket over 0,2 ariary. Med dagens kurs skulle det bli omtrent 0,06 øre. Får man kjøpt noe for 1 franc? Niks. 10, 20 og 50 ariary er derimot fortsatt gangbar mynt som man kan kjøpe småting for, for eksempel en bunt sukkerrør eller to drops.

I 2002 derimot, var visstnok 1 franc (0,2 ariary) brukbar, med forbehold om at jeg forstår hushjelpa vår rett. Det er dårlige nyheter for dem som måtte ha sparepenger fra den tid. Inflasjonen har tilsynelatende galoppert de siste 10 årene. Ta en to euro-mynt, den er dermed verdt en aldri så liten formue. En av de første ukene på Antsirabe veksla vi med ei dame på gata. 2 euro mot 5000 ariary eller 15 kroner. Hun får 4 kg ris for det. Ikke rart hun var takknemlig.

Jeg leste for en stund siden av 50 øringen i Norge er truet. Slikt snakker vi ikke med gasserne om. Man får nemlig kjøpt en deilig, nykokt maiskolbe for omtrent den summen. Og godt er det.