Mahajanga!

Vi har vært på stage! Nesten fem dager i på nordvestskysten, nærmere bestemt Mahajanga, fra fredag morgen til tirsdag kveld. Stage er det franske ordet for praksis, og det innebærer at vi får reise bort litt og være med i "ekte misjonærers" arbeid, i dette tilfellet Ingjerd og Trond Henrik Sand. Denne helga var det duket for 25-års-jubileum for Mahajanga-synoden og åpning av en helt ny inkluderende skole hvor døve, hørende og blinde går på skole sammen.

Vi kom altså til Mahajanga fredag kveld. I bilen var vi sju stykker; Marte og Kristoffer, Bema, Jeanette, Franchette og Kolo fra NMS-kontoret på Isoraka, og meg. Etter noen stopp med handling av voandalana (forklaring på Monika sin blogg, med flere bilder fra Mahajanga og skolen) og spising på hotely (enkel gassisk restaurant) gikk kjøringen stort sett i ett, og vi var framme rett før sju.



Da vi kom fram kom Trond Henrik og sønnen Simon for å møte oss på SHALOM-senteret, og så kjørte vi med dem inn til byen og møtte Ingjerd med Miriam ved strandpromenaden. Der satt vi oss alle sammen og spiste kveldsmat (maskita/grillspyd) ute i varmvarm og fuktig luft. Mh! Etterpå var det hjem til det nydelige huset til familien Sand for å sove med viften på full styrke. Mh!

Lørdag formiddag hadde vi ikke noe program, så da lagde vi oss litt program sjøl. Vi sju, altså fire stk Sand og tre stk volontører, reiste ut til en strand som heter Antsinitia. Et paradis… Det er år og dag siden jeg har badet i sjøen her på Madagaskar, så jeg hadde nesten glemt hvor varmt vannet kan være. Men det kan det altså. Guri land. Og siden Kristoffer aldri har vært i syden og neppe har badet i noe varmere sjøvann enn på hytta på Merdø, ventet jeg spent på reaksjonen. Latter! Aaaahahahaaahaha, det kan ikke være så varmt i vannet! Det er faktisk ikke mulig. Mmmmmmh.... Badekar. Etter et par timer på stranda, gikk vi opp og spiste middag og badet litt i bassenget. Luksusformiddag, paradisformiddag!

Lørdag ettermiddag var vi på omvisning på SHALOM-senteret som startet med en briefing om hva SHALOM-arbeidet går ut på, og etterpå en rundtur på området med kontoret, sykehuset, det påbegynte dialogsenteret og til slutt skolen som skulle åpnes dagen etter. Kjekt å se!

Søndag var den virkelige stage-dagen med fullt program: Jubileumsgudstjeneste for synoden fra 0700 til 1200 og åpningen av skolen på ettermiddagen og kvelden. Vi troppet opp i kirka 7 presis, fornøyde og opplagte alle tre, og sang og koste oss og fikk med oss riktig mye av det som ble sagt. Det var til og med en amerikansk prest fra en søstersynode som hadde prekenen, så da var det jo lett!


Kristoffer var ute en liten tur og kjøpte en gjeng vannflasker til Arild Bakke og besøket fra NMS i Norge, og kom inn og satte seg igjen, fortsatt fornøyd og glad. Spiste litt eple og caca pigeon (gassisk frityrstekt snacks). Drakk litt vann. Så, ti minutter etterpå, var han ikke fullt så pigg. Vi kom oss tilbake til huset ganske fort, rett før klokka var blitt 12.00, og fra vi kom hjem til klokka var 18.00 bytta Kristoffer på å ligge i senga og å henge over do og kaste opp. Så sånn går det når man glemmer å vaske hendene etter å ha tatt i penger. Vi andre spiste litt middag og dro ut til skolen og var med på en ny gudstjeneste der med den offisielle åpningen av skolen. Utrolig kjekt!

Da vi kom tilbake fant vi Kristoffer i en tilstand av utslitt og nesten uttørka, så jeg satt i gang med alle rådene fra mor: drikk hele tiden, museslurker. Buljong. Jus. Vann. Spis litt hele tiden. Salt kjeks. Chips. Saltstenger. Litt tørt brød? Du må få i deg noe næring! Og skulle du sett - han ble bedre utover kvelden! Takk, mor J

Mandag morgen dro Marte sammen med de andre tilbake til Tana, mens vi ble en dag ekstra og bare tok det helt med ro for at magen skulle roe seg. Tirsdag morgen tok vi taxi brousse tilbake til Tana, og turen gikk helt smertefritt, uten oppkast, utforkjøring eller punktering. Og nå er vi hjemme i Tana helt til i morgen, da skal vi til Antsirabe for å ha lørdagsskole og for være med på generalforsamling og konferanse på Lovasoa. Hvorfor blir ikke alle ettåringer?!

Og så, bildedokumentasjon på at Madagaskar er et vakkert land: