Overfall på høylys dag

La det være sagt først som sist: dette innlegget handler om mennesker som har et enormt pågangsmot i en jobb jeg ikke uten videre misunner dem. Og om overfall. Jeg snakker selvfølgelig om varepromotører. De har en unik evne til å fange oppmerksomheten og kaste seg over deg når du minst venter det.

Enhver butikk her på øya med respekt for seg selv, har jevnlige tilbud med tilhørende pyntelig kledde jenter som promoterer varene. Jeg husker med lengsel tilbake til min egen barndom, da det var smaksprøver av pølser, juice og annet godt på ØKO-kjeden eller andre steder. Den gangen var det skikkelige kvinnfolk i kokke-klær som bød oss å smake. Det var handleturenes høydepunkt.

Jeg kan ikke si at møtet med nåtidens promotører helt overgår barndommens gleder. (Det ville dessuten vært for galt). Noen ganger er de rent irriterende, og jeg går lange omveier i butikken for å få tak i det jeg skal ha uten å fange deres oppmerksomhet. Sannheten er at de er utrolig flinke til å gjøre jobben sin; smile pent og presentere ting på en fin måte. Søte er de også, jeg tror det er en del av stillingsbeskrivelsen.


Og så snakker de fransk. Sant nok har jeg plukka opp noen gloser etter at vi kom hit, og det er jo ikke vanskelig å skjønne hva de vil, men jeg insisterer likevel på at de skal snakke gassisk til meg.

I formiddag hadde Eau Vive ("levende vann", det ledende flaskevannet produsert her på øya) kampanje på Shoprite. Jeg unngikk standen med all mulig utkrøpenhet, men siden vi var fem stykker i butikken ble jeg raskt oppdaga.



- Bonjour, monsieur!
- Salama tompoko!
- Eh, parlez-vous malgache?
- Eny tompoko!
- C'est bon! Bon, bon... (Hun smiler og virker svært imøtekommende)
- Marina izany. Tsy mahazo ny teny frantsay aho. (Jeg forstår ikke fransk).

Det var ganske morsomt, for hun klarte til slutt å bytte - det er ikke alle som får til det med hvitinger. Men det ble ikke noe Eau Vive på meg. Og jeg gikk helt sikkert glipp av et knakende godt tilbud og en flott gave. Nesten for godt til å være sant.

Men levende vann er å få andre steder, dertil helt gratis. Det lever jeg godt med!