Jeg setter meg på , og av en eller annen grunn er ikke vazahaer så spennende på en buss som ute på gata. Det er rett og slett et fristed her, midt blant alle dem som vanligvis glaner. Her sitter jeg i fred i ti minutter, bare avbrutt av stoppestedmannen, som også er "billettør", for å betale ham hans rettmessige 200Ar.
Når jeg nærmer meg 67Ha og mitt stoppested blir ropt opp, svarer jeg "misy miala ô", "noen skal av". Så plystrer billettørstoppestedmannen de riktige tonene til sjåføren, og han svinger inn på "arret trente", "stopp tretti", og jeg hopper av. Før bussen kjører videre har plystrebillettørstoppestedmannen ropt opp alle de neste stoppene til de som står og venter på bussen, eller de som tilfeldigvis gikk forbi, og så gir han et annet plystresignal til sjåføren mens han drar i tauet som lukker døren, og bussen kjører videre.
Jeg rusler de siste hundre meterne bort til skolen og har hatt en veldig god start på dagen.
Hei Sigrid - så artig innlegg! Jeg pleide å ta bussen fra Analakely til Andraharo da jeg jobbet her før... Veldig sant det du skriver om at en vazaha på buss er mindre interessant, og at det blir et lite friminutt fra å være observert. Og hva med planken i midtgangen som de siste passasjerene må ta til takke med? Alltid spennende å sjonglere med den, og se om rompa får plass eller ikke :) Lærte fort at man bare trenger halve rompa å sitte på... Aaah, minner... Hei, vi må ta en kaffe snart! Klem til dere og takk for at dere reddet Kindelen min og!
SvarSlettAntonie