Litt om mye, eller mye om lite?

Jeg funderer på en liten ting. Er det slik at det skjer såpass lite spennende og skriveverdige ting at jeg ikke har noe spesielt å fortelle om på denne bloggen, eller er det sånn at det som skjer ikke lenger slår meg på samme måte, sånn at jeg ikke kommer på å skrive om det?

Vi har om fortelling i norsken. Da underviser jeg Kaspar og Magne at man må ha noe å fortelle, hvis man skal skrive fortelling. Det små skje noe, helst utenom det vanlige! Gjelder det samme bloggen? Og hvem bestemmer hva som er utenom det vanlige? Hva er utenom det vanlige for en gjennomsnittsleser av denne bloggen, og som dermed gjør noe verdt å fortelle for dem?

Jeg kaster alle krav om en god fortelling til side, og forteller om hverdagslige ting, jeg. Hverdagen går i hvertfall ganske som normalt. Vårens MM var over for en uke siden, og det var en urolig flott samling! Blant annet var Helga og Øystein Garcia de Presno her og holdt bibeltimer og seminarer, og ellers var det godt å være sammen med alle sammen, og kjenne på fellesskapet.

Denne uken etter MM har vi hatt 4t skole hver dag med Kaspar og Magne. De har ferie fra den franske skolen, og det utnytter vi til å ha litt mer sammenhengende norsk skole med mulighet for litt mer variert undervisning enn vanlig. Det er veldig kjekt!

Jeg ble syk på ferien for drøyt to uker siden, og er fortsatt ikke blitt helt frisk. Det legger jo en demper på hverdagen. Men nå har jeg fått litt av hvert av rare greier fra legen, så vi får se om ikke det hjelper seg snart.

Og ellers tror vi kanskje vi har funnet utav hva vi skal neste år! Det blir veldig spennende! Litt skummelt å skulle tilbake i den norske hverdagen, begynne på nytt, samtidig fortsette livet.

Innimellom gleder vi oss fryktelig til å komme tilbake, mens innimellom skjønner vi ikke hvordan vi skal klare å forlate dette fantastiske landet vi begge er veldig glade i. Mens dette innlegget er blitt skrevet har jeg sittet (og sitter fortsatt) i senga med lyset av her på soverommet, mens jeg følger med på en helt nydelig solnedgang fra soveromsvinduet mitt. Sirissene lager lyd (det finnes ikke noe god norsk måte å si det på; på gassisk ville jeg sagt at maneno ny jorery, som egentlig betyr akkurat det samme, men det høres riktigere ut på gassisk), og lufta ute begynner å bli kaldere mens sola forsvinner mer og mer ned bak radiotoppen.

Og selv om ikke disse følgende bildene er fra i dag, passet de her.
En solnedgang fra hagen vår, fra litt forskjellige vinkler.

Og vil du se et glimt fra kveldens solnedgang, så er forrige innlegg kun et lite bilde fra nettopp det.