Vi vet at vi er i Afrika

Du vet du er i Afrika når du kjører i kø klokka seks om morgenen og politibetjenten slår av en liten prat, mens han skjeler halvinteressert ned på vognkortet og desto mer interessert på de to hvite i bilen. Er det noe nytt? spør han. Nei, ingen ting, svarer vi - allerede av god vane. Hvah? Ikke noe nytt? Det har jo vært kjemperegnvær i hele natt!

Du vet du er i Afrika når du kan kjøre nesten en mil midt i veien uten å møte en eneste bil, bare syklister, oksekjerrer, høns og folk med spaden på ryggen, ut for å grave opp rismarka. De har alt vært oppe i timesvis, mens vi durer av gårde og gnir fortsatt søvn ut av øynene.

Du vet du er i Afrika når du er invitert i bryllup klokka 11.00, og fortsatt føler du er tidlig ute når klokka er kvart over. Da vi kom kvart på, var det kun ett annet menneske i kirka, foruten katekisten. Så var da kirka i alle fall åpen.

Du vet du er i Afrika når vielsen skulle begynt for 40 minutter siden og brudeparet og brudgommens familie fortsatt ikke er kommet, fordi det var du som skulle ha henta dem... Etter å ha diskutert litt fram og tilbake med hushjelpene som satt ved siden av meg i benken, kom vi fram til at jo, vi måtte ha misforstått, de venta nok bare på oss der hjemme hos Faly.

Du vet du er i Afrika når ni stykker allerede sitter i en vanlig femseter, og den tiende prøver å sette seg inn med en unge på fanget uten at noen synes det er rart, tvert i mot - de ni første setter seg gjerne litt mer oppå hverandre (og bruden) for å gi plass. Da sa vi nei. Men altså, det var som vi trodde. Hele brudefølget og brudgommens familie var hjemme hos Faly og ventet på oss. Faly er mor til brudgom Fidy og har vært vår (Ekenes') hushjelp i ti år. Hun var selvfølgelig litt stressa, men mest glad for at vi kom. Til slutt.

Du vet du er i Afrika når det er kollekt til brudeparet under vielsen. Vi vandret glade rundt alteret og på vei ned igjen gratulerte vi brudeparet og foreldre som hadde tatt oppstilling ved kortrappa. Selve vigselshandinga var jo allerede overstått, så hvorfor ikke slå to fluer i en smekk?

Du vet du er i Afrika når det er kolonnekjøring gjennom byen, og alle i følget kjører med tuta inne. Det skyldes ikke snø, men det er en helt vanlig tradisjon mellom vielsen og festen her ute. Vi kjørte først! I vår sølvgrå firehjulstrekker, en liten Renault Kangoo med ballong på taket, blomsterpynt på panseret og de nygifte i baksetet. Ikke lett å si hvem som fikk mest oppmerksomhet - de hvite eller de nygifte, men vi håper mest på det siste.

Du vet du er i Afrika når 100 gjester sitter tettitettitettitett på smale trebenker under presenninger på en liten gårdsplass utenfor brudgommens hjem og spiser hjemmelaga mat. Der det er hjerterom er det definitivt husrom!

Du vet du er i Afrika når til og med presten, og selvfølgelig brudeparet, spiser med fingrene. Ikke er det spesielt høytidelig eller uhøytidelig, bare så deilig normalt.


Du vet du er i Afrika når bryllupsfesten er over i sekstida om ettermiddagen, for da er det jo blitt mørkt. Om dette er tilfelle i alle gassiske brylluper, vet vi ikke. Vi har bare vært i dette, og syntes det var fantastisk! En stor ting å få være med på.