mandag 24. oktober 2011

Om verdens undergang. Kanskje

Det er mange ting som gjør misjonærlivet mer eksotisk enn andre liv. Det at aviser fra forrige uke, eller uka før der igjen, fungerer utmerka som nyheter er neppe det mest påfallende, men det er likevel sånn det er. Noen ganger kaster dagen i dag nytt lys over hendelser i fortiden. Dagens dykk i avisbunka illustrerer dette.

I dag morges satt jeg og bladde gjennom Vårt Land fra tiden rundt 10. oktober eller så. Foruten nyheten om at kirkestatsråd Rigmor Aaserud forbereder seg på ei tøff tid utover høsten, og en artikkel om hva som skjer med kroppen i timene etter at døden intreffer, streifa blikket over tittelen: "Nå går verden under". Datoen for bortrykkelsen skulle være 21. oktober.

Klokka mi sa 24. oktober. Ja vel, tenkte jeg, det var da noe - er det ikke i så fall et dårlig tegn at alle mine misjonærkolleger fortsatt er her? Poenget med denne lille betraktninger er ikke å henge ut den amerikanske predikanten, ei heller å ta stilling til hvem som eventuelt skulle bli bortrykket på den ytterste dagen. Det er bare det, at det virka så underlig å sitte tre dager etterpå og vite at det ikke ble noe av.

Det står rett nok en god del om verdens ende i bibelen. Ting som kan skremme og opprøre, men også ord til trøst. Salme 96 og 98 forteller hvordan hele jorden skal glede seg og juble, fordi Gud skal dømme folkene rettferdig og styre dem med troskap. På den dagen skal rettferdigheten igjen gjennomsyre verden. Det er ikke dårlige fremtidsutsikter!

Så får den komme når den kommer. I mellomtiden er det nok av ting å glede seg over!

1 kommentar:

  1. Det der med gamle aviser kjenner jeg igjen, men nå har den akkurat begynt å komme i postkassen og da blir den bare et par dager før vi fyrer med den. Men det er ikke sikkert at vi rukket å lese den... Alt godt til dere.

    SvarSlett