onsdag 5. oktober 2011

Onsdag formiddag

Dette er en helt ordinær onsdag. Hushjelpa er i gang på kjøkkenet. Vi sitter i stua og hører på Spotify, "Visst skal våren komme" av Eyvind Skeie og Sigvald Tveit med Grex Vocalis, Göran Fristorp og Anne Lise Gjøstøl. Det er deilig.

Utenfor er det sannelig vår også - lerka jubler høyt i sky, brannbiler ringer våren inn på ny, jakaranda-trærne rundt Lac Anosy kler på seg litt mer for hver dag. Omsider blir det sommer, for å sitere en salme.

Sånn rent innvendig er det kanskje mer høststemning. Vi kjører berg-og-dal-bane og er nok litt nede i en dal. I hvert fall Sigrid. Det er hun som kjenner mest på de daglige utfordringene - blikkene og kommentarene på gata, det å tenke på gassisk hele tida, forventninger om å vite og kunne alt mulig rart. Og forventningene kommer fra alle hold, også fra meg. Hun lar meg forstå, at det å liksom være kjent og å kunne noe fra før kan være en tung byrde å bære. Jeg tar det til etteretning og tilbyr meg å ordne praktiske ting; avtale betaling av hushjelp, snakke med ansvarlig for gjestehuset hvor vi leier leilighet osv. Vi bærer ikke de samme byrdene, men vi bærer dem sammen.

Seinere i dag skal Sigrid ha en time om jødedommen med Rebekka på seks mens jeg skal leke med Nathanael på tre. Etterpå skal vi fire lage omelett med råkost etter oppskrift fra matprat.no. Noen kilder utenfor ens eget hode kommer godt med når man skal fylle en timeplan med tre fag pluss matlagings-time hver uke. Det er kjekt!

Det er forholdsvis varmt idag. Utenfor vinduet vårt bor en hane som ikke kan klokka. Det er jo rimelig komisk, men vi ler ikke for høyt - det kan være at det er siste verset han synger på (ikke alle høns lever et langt og rikt liv her).

En helt vanlig onsdag i et helt vanlig liv i en helt vanlig by, et annet sted på kloden.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar