SpråkFRIIIKER!

Der har du oss! Vi nerder stadig vekk med rare språkfakta og funderinger her i heimen. Det er gøy!

Vil du vite hva jeg synes er gøy å vite om språk? Jeg synes det er gøy at:

- fransk (og dansk?) ikke har diftonger

- vi bruker ganske mye verb i passiv form på norsk (bilen kjøres, maten spises, tanker tenkes; det er ikke alltid så viktig å vite hvem så gjør alt mulig, så da sier vi det jo like så godt i passiv)

- gassisk (og noen andre språk) har stumme vokaler. Da må vokalen pustes/hviskes! Tsara. Salama! (For øvrig passiv bruk av verbene! Pustes. Hviskes.)

- gassisk er et av de svært få språkene i verden som har setningsstrukturen VOS (verbal - objekt - subjekt): Kjøper kake mor. På norsk har vi derimot en mye vanligere struktur, nemlig SVO: Mor kjøper kake.

- man på norsk får to forskjellige betydninger av et ord bare ved å forandre trykk, tonefall eller kort/lang vokal. Trykk-eksempel: Forkle - forklé. Tonefall-eksempel: Bønner - bønder (bare hør; det er de samme lydene i ordet, kun tonefallet som forandres). Kort/lang vokal-eksempel: Her er det uendelig mange å ta av. Takk - tak. Finn - fin. Pille - pile.

- alle franske ord har trykket på siste stavelse. Det gjør det jo superenkelt å snakke et hvilket som helst språk med fransk aksent! Bare prøv: Blomstén luktér nydelí! The camerá is verý usefúl! Og så sånn skikkelig fransk skarrrring.

- østnorsk minner meg om indisk og nepali med alle sine retroflekse d-er og t-er. Si hvordan går det med overdreven østnorsk rd-lyd. Tunga ordentlig langt bak! Legg på skikkelig é på det, og så snakker du indisk-ish! Vittig? Har du hørt!

Språk er gøy, nemlig :)