Høst?

I dag har jeg gått rundt med en snodig følelse. Den er fremfor alt god, la det ikke være tvil om det. Vi har lagt bak oss et par uker med strålende vær, sol og godt over 30 grader - det er jo så deilig som bare det. I og med at vi er blitt klimatisk ganske godt tilpassa her nede, oppleves 30 grader som en normal, god norsk juli måned. Som vi alle vet kommer august etter juli, og etter august: høsten.

Jeg har jo forberedt meg litt på dette at vi ikke kommer til å se snø før jul i 2012. Mentalt, vel å merke. Den biologiske rytmen sier noe annet; kroppen min vet at det snart er høst. Slik pleier det jo å være - sommeren har bare vært litt ekstra lang i år.

Derfor har jeg i dag gått rundt og kjent på en enorm glede over sola. I dag morges kjørte førsteklassingen "vår" til skolen, og det var ikke mer enn 17 grader. Riktig surt, langbukse-vær med andre ord (ja, det er såpass!). Man kjenner at lufta ikke er gjennomvarm, - slik det kjennes om høsten hjemme, når sola varmer det den treffer, men ikke noe særlig mer. Det går ugjenkallelig mot vinter.

Den gleden jeg snakker om, er den gleden som oppstår der hvor biologi og vær møtes. Kroppen forebereder seg på kulde og liksom suger til seg hvert solglimt den kan. Den gleden som man kan kjenne når man fryser på ryggen, men er varm i ansiktet, fordi sola treffer der, og akkurat der. Fra bakom en sky. Den gleden som gjør at det prikker instiktivt i hårsekkene, - gåsehudtid, here we come. Den gleden som man kjenne på i barnlig fryd over høy, klar himmel og gnistrende farger. Den gleden!

Så går det likevel mot mer sommer her hos oss, men jeg prøver å ikke tenke så mye på det. Fordi det kjennes så godt.

En riktig god høst til dere alle!

Parti frå Voss i samband med bryllaup 9. oktober i fjor