torsdag 17. november 2011

How do you do, what do you do, and why do you do it?

Oppgavene for en engelsklærer her ute er sammensatte. På den ene siden handler det om avlæring: ut med fransk uttale! Sant nok skrives en del ord likt på fransk og engelsk, så det forståelig at mange lander på den franske uttalen av disse. Jeg jobber med andre ord litt med bevisstgjøring rundt betoning i engelsktimene ute i Tanjombato. Gassisk har ofte trykk på tredje siste stavelse, noe som passer ganske bra med engelsk. Imidlertid ser det ut til at slutningen er omtrent slik: fremmedspråk = fransk.

Det går rette veien med mine 64 elever i Tanjombato. De er særs lærevillige, og lot seg villig formane av prestekona: “Og så dere, når dere kommer hjem i kveld, og i morgen også, må dere høre på BBC Radio. Ja, det finnes en engelsk radiokanal. Vi trenger det, alle sammen: å høre engelsk, slik at vi kan forstå og snakke slik som læreren vår”. Bare de ikke ender opp med å snakke som jeg! Det er visst best de hører litt på BBC.

Elevmassen er svært sammensatt i alder og visdom. Gårsdagens engelsktime var således delt i to; første halvdel var viet de helt grunnleggende temaene, stedspreposisjoner og spørreord, mens andre halvdel var ment å tilgodese de som allerede kan en god del engelsk. Da første time var over og de som ville kunne dra hjem, var det fire som reiste seg og gikk. De øvrige 60 ville ha mer! Overveldende! Sant å si, tror jeg helst det er et innslag av vazaha-effekten, men presteparet insisterte på at de har sånn en god lærer. Jeg sier tusen takk, men tenker mitt.

Da siste time gikk mot slutten, skulle vi tradisjonen tro ha rakitra, kollekt. Til litt kopiering og sånt. Et eventuelt overskudd på slutten av året går til menighetens arbeid. Rakitra er en alvorlig sak, så man synger alltid, helst en salme. Jeg var i ferd med å bla opp i salmeboka for å finne et passende vers, da noen sa: “Vi kan jo synge den sangen som vi lærte i stad?!” Og hvilken var så det? Jo:

How do you do, what do you do, and why do you do it?
Who are your friends, where is your house, how do you get to it?
If you want to ask a question, these are the words to try:
Who, how, and what, and when, and where and why.

Så er det ikke bare avlæring, men også innlæring, og denne sangen tok de til seg. Herlig! Så gjenstår det å se om de også tar oppfordringa mi: å synge den for alle vennene sine, slik at jeg neste gang når jeg kommer til Tanjombato, hører den på alle gatehjørner. De lo i hvert fall.

Hele Tanjombato prestegjeld samlet til fellesmøte, det kom
1800 stykker!


Kanskje noen av disse synger:
"How do you do..." neste gang vi møtes?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar